Stor køllegresshoppe er én av to norske gresshoppearter med kølleformede antenner. Arten finnes typisk i middels fuktige gressrike biotoper i skog. Den er vidt utbredt i Sør-Norge.

Størrelse

Kroppslengde hann 13–18 mm. Kroppslengde hunn 17–24 mm.

Kjennetegn

Middels stor art med kølleformede antenner. Kroppsfargen varierer sterkt i nyanser fra brunt og grått til nesten rødrosa. Grønne fargevarianter er uvanlige. Framvingene er forholdsvis ensfarget brune. Baklårene er vanligvis oransje eller gulaktige, og bakkroppen ofte rødlig. Begge kjønn har lange antenner med en tydelig kølle på enden. Køllen er mørk med lysere tupp. Den er tydeligst hos hannen, noe mindre utviklet hos hunnen. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er vanligvis tydelig vinklet innover i framre halvdel av ryggskjoldet, sjeldnere jevnt buet innover. Vingene er fullt utviklet og rekker vanligvis bak til bakkroppsspissen, gjerne litt lenger hos hannen. Framvingens framkant er utvidet ved basis som hos Chorthippus-artene. Hannen har 140–240 stridulasjonstapper, hunnen har 130–200 stridulasjonstapper.

Forvekslingsarter

Arten kan skilles fra alle norske markgresshopper med unntak av liten køllegresshoppe på de kølleformede antennene. Arten kan skilles fra liten køllegresshoppe ved at køllen er kraftigere og er mørk med lys tupp. Hos liten køllegresshoppe er køllen slankere og ensfarget grå uten lysere tupp. Merk dog at hunnens kølle er slankere og ikke like utpreget tofarget som hannens. Andre skilletegn er størrelsen, vingemønsteret og vingefasongen. Stor køllegresshoppe er betydelig større enn liten køllegresshoppe og har tilnærmet ensfargede brune framvinger. Framvingens framkant har en tydelig utvidelse ved basis. Liten køllegresshoppe er mindre, og framvingens midtfelt er mørkt med en rad lysere flekker som ender med en distinkt lys skråstripe i ytre del av vingen. Framvingens framkant er rett eller kun ubetydelig utvidet ved basis.

Totalutbredelse

Utbredt over det meste av Europa unntatt de sydligste og nordvestligste delene. Finnes også på de Britiske øyer. Østover går arten gjennom Russland til Kazakhstan. Den mangler i Danmark og Finland, men finnes over det meste av Sverige nord til Lule Lappmark.

Utbredelse i Norge

Arten er forholdsvis vanlig i hele Sør-Norge nord til Trondheim.

Levested og økologi

Arten trives i enger som ikke er alt for tørre, primært i skog. Den favoriseres av beiting, men forsvinner hvis beitetrykket blir for kraftig. Arten kan ofte benytte hogstflater, særlig hvis de beites moderat. Arten kan benytte gressbevokst skrotemark men ser ut til å forsvinne ved regelmessig slått. Den liker heller ikke altfor tett vegetasjon eller for fuktige enger. Arten opptrer ofte sammen med grønn markgresshoppe. Eggene legges i eggkapsler med opptil ti egg. Disse plasseres i gresstuer eller mellom røtter i jordoverflata. Hannen er en forholdsvis god flyger og kan gjerne tilbakelegge lengre strekninger. Hunnen er derimot kun i stand til å fly kortere avstander. Arten kan være aktiv til langt ut på høsten, og kan gjerne høres til slutten av oktober.

Sang

Lokkesangen består av en cirka 4 sekunder lang hvesende strofe «scht-scht-scht-scht-scht» som begynner forsiktig men som raskt øker i styrke. Lyden består av rundt 8 enkeltelementer, «scht», i sekundet. Elementene flyter litt over i hverandre så strofen danner en sammenhengende lyd. Lyden minner om lyden til slåttegresshoppe, men denne har litt kortere strofer.


Egenskaper

Ingen egenskaper funnet