Svartmunnet kutling er en storvokst kutling som kan bli opptil 25 cm lang. Den hører naturlig hjemme i området rundt Svartehavet og det Kaspiske hav, men har blitt spredt til nye områder i Eurasia og Nord-Amerika som fremmed art. Den er så langt ikke registrert i Norge.

Kjennetegn

Svartmunnet kutling er langt større enn våre stedegne kutlinger og blir inntil 25 cm lang. Den er kraftig bygget med runde former. Fargen er grå-brun spraglete til nesten svart. Et godt kjennetegn er den store svarte flekken i bakkant av første ryggfinne som finnes hos begge kjønn. Ryggfinnene sitter tett inntil hverandre, og første ryggfinne er omtrent like høy som bakre. Halefinnen er avrundet.

Utbredelse

Svartmunnet kutling har sitt naturlige leveområde rundt Svartehavet, Azovhavet og det Kaspiske hav, hvor den lever i både brakkvann og ferskvann. Herfra har den blitt spredt til nye områder med ballastvann fra skipstrafikk. På begynnelsen av 1990-tallet ble den oppdaget både i Østersjøen (Polen) og i De store sjøer i Nord-Amerika. I dag er svartmunnet kutling en fremmed art som har spredt seg over store områder i Eurasia og Nord-Amerika. Den har for eksempel etablert seg over store deler av Østersjøen og i de store elvene i Europa. Arten er ikke observert i Norge ennå, men det er sannsynlig at den vil kunne etablere seg i Norge innen kort tid. Den nærmeste etablerte bestanden finnes i Göteborgs havn.

I enkelte områder benyttes svartmunnet kutling som matfisk, og det foregår kommersielt fiske på arten.

Levesett

Svartmunnet kutling er en tilpasningsdyktig art som trives i svært ulike økosystemer, både i elver, innsjøer og langs kysten. Det er en bunnfisk som holder seg til grunne områder på sand-, mudder-, grus- og steinbunn. Unge individer kan også forekomme i vannmassene (pelagisk). På vinterstid trekker fisken ned på dypere vann, på ca. 30 meters dyp. Den er langlivet, og kan bli oppimot 6 til 7 år. Ved 2 til 4 års alder blir fisken kjønnsmoden, hunnene vanligvis tidligere enn hannene. Den formerer seg i løpet av våren og sommeren, og begge kjønn kan reprodusere gjentatte ganger i løpet av sesongen. Hannene etablerer en reirplass under et hardt substrat, som for eksempel en stein. Hannene utskiller et spesielt luktstoff, det vil si et feromon, som tiltrekker seg hunner. Etter paringen tar reirhannen hånd om eggene og vifter friskt oksygenrikt vann over dem med finnene. En hann kan vokte egg fra flere hunner, kanskje så mange som fem, samtidig i reiret. Etter klekking må larvene klare seg på egen hånd. Det er noe uklart om larvene oppholder seg i vannmassene (pelagisk) eller nær bunnen.

Mye tyder på at svartmunnet kutling har to alternative paringstaktikker. I tillegg til de reirvoktende hannene, finnes også en type mindre hanner som ser ut til å være spesielt tilpasset å snik-befrukte egg i andre hanners reir, såkalte «sneakers».

Svartmunnet kutling er en opportunistisk generalist med en bred diett, inkludert zooplankton, bunndyr, fiskeegg, fiskelarver og småfisk. Den vanligste føden er virvelløse bunndyr (invertebrater) som muslinger, krepsdyr og flerbørstemark. Fødevalget avhenger av størrelse og alder. Små individer spiser fortrinnsvis krepsdyr, mens muslinger er den vanligste føden hos større individer. Svartmunnet kutling tilpasser også dietten etter hvilke byttedyr som er mest tallrike.

Mer om biologien

Svartmunnet kutling er blitt spredt av mennesket til flere områder utenfor dens naturlige leveområde og er dermed en fremmed art i mange land. Den har vist seg å ha stort invasjonspotensial og arten har flere egenskaper som kan bidra til å forklare hvorfor den har fått så stor spredning og etablert tette bestander mange steder. Svartmunnet kutling er en usedvanlig tolerant og tilpasningsdyktig art som kan leve i flere ulike livsmiljøer. Den forekommer både i ferskvann, brakkvann og mer marine områder, men så langt er det ikke registrert reproduserende bestander i havvann med høyt, oseanisk, saltinnhold. Arten tolererer dessuten et bredt spekter av temperaturer, fra 0–30 °C, og takler stressfaktorer som rask temperaturøkning, lavt oksygennivå og forurensning meget godt.

Svartmunnet kutling har usedvanlig stor genetisk variasjon, noe som kan gi gode forutsetninger for å tilpasse seg nye miljøer over tid, det vil si gjennom evolusjon. Arten er meget konkurransedyktig overfor mange stedegne arter og legger raskt beslag på mat, plass, skjul og reirplasser. Den er også en effektiv rovfisk overfor mange forskjellige byttedyr.

Svartmunnet kutling har vist stor kapasitet til å spre seg videre etter at den er blitt introdusert til et område. Langs kysten av Danmark er det registrert en spredning på 30 km per år. Det er vist at fisk i spredningsfronten vokser raskere, og har bedre kondisjon, enn fisk som blir igjen i etablerte populasjoner med høyere tetthet. Det er også vist at individets personlighet er med på å forklare hvor stor spredningsmotivasjonen er.

Forvekslingsarter

Av våre stedegne kutlinger er svartmunnet kutling nærmest beslektet med svartkutling Gobius niger og artene kan lett forveksles. Et kjennetegn er den mørke flekken på den første ryggfinnen. Hos svartmunnet kutling sitter flekken i bakkant av ryggfinnen, mens den hos svartkutling sitter i fremkant. Hos svartkutling er dessuten første ryggfinne forlenget hos voksne hanner. 

Kjært barn, mange navn

Svensk: svart smörbult

Dansk: sortkutling

Finsk: mustatokko

Engelsk: black goby

Tysk: schwarzgrundel

Fransk: gobie noir

Kilder

Adrian-Kalchhauser, I., Svensson, O., Kutschera, V.E., Rosenblad M.A., Pippel, M., Winkler, S., Schloissnig, S., Blomberg, A. & Burkhardt-Holm, P. 2017. The mitochondrial genome sequences of the round goby and the sand goby reveal patterns of recent evolution in gobiid fish. BMC Genomics 18: article no. 177.

Almqvist, G., Strandmark, A.K. & Appelberg, M. 2010. Has the invsive round goby caused new links in the Baltic food webs? Environmental Biology of Fishes 89: 79-93.

Azour, F., van Deurs, M., Behrens, J., Carl, H., Hüssy, K., Greisen, K., Ebert, R. & Møller, P.R. 2015. Invasion rate and population characteristics of the round goby Neogobius melanostomus: effects of density and invasion history. Aquatic Biology 24: 41-52.

Balshine S., Verma, A., Chant, V. & Theysmeyer, T. 2005. Competitive interactions between round gobies and logperch. Journal of Great Lakes Research 31: 68-77.

Behrens, J., van Deurs, M. & Christensen, E.A.F. 2017. Evaluating dispersal potential of an invasive fish by the use of aerobic scope and osmoregulation capacity. PLoS ONE 12: e0176038.

Björklund, M. & Almqvist, G. 2010. Rapid spatial genetic differentiation in an invasive species, the round goby Neogobius melanostomus in the Baltic Sea. Biological Invasions 12: 2609-2618.

Bleeker, K., de Jong, K., van Kessel, N., Hinde, C.A. & Nagelkerke, L.A.J. 2017. Evidence for ontogenetically and morphologically distinct alternative reproductive tactics in the invasive round goby Neogobius melanostomus. PLoS ONE 12: e0174828.

Brown, J.E. & Stepien, C.A. 2009. Invasion genetics of the Eurasian round goby in North America: tracing sources and spread patterns. Molecular Ecology 18: 64-79.

Corkum, L.D., Sapota, M.R. & Skora, K.E. 2004. The round goby, Neogobius melanostomus, a fish invader on both sides of the Atlantic Ocean. Biological Invasions 6: 173-181.

Corkum, L.D., Arbuckle, W.J., Belanger, A.J., Gammon, D.B., Li, W.M., Scott, A.P. & Zielinski, B. 2006. Evidence of a male sex pheromone in the round goby (Neogobius melanostomus). Biological Invasions 8: 105-112. 

Forsgren, E. & Florin, A.-B. 2018. Svartmunnet kutling – en invaderende fremmed fiskeart på vei mot Norge. NINA Rapport 1454. Norsk institutt for naturforskning​.

Forsgren, E., Hesthagen, T., Finstad, A.G., Wienerroither, R., Nedreaas, K. & Bjelland, O. 2018. Artsgruppe fisker, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Gertzen, S., Fidler, A., Kreische, F., Kwabek, L., Schwamborn, V. & Borcherding, J. 2016. Reproductive strategies of three invasive Gobiidae co-occurring in the Lower Rhine (Germany). Limnologica 56: 39-48.

Hempel, M. & Thiel, R. 2015. Effects of salinity on survival, daily food intake and growth of juvenile round goby Neogobius melanostomus (Pallas, 1814) from a brackish water system. Journal of Applied Ichtyology 31: 370-374.

Hirsch, P.E., Thorlacius, M., Brodin, T. & Burkhardt-Holm, P. 2017. An approach to incorporate individual personality in modeling fish dispersal across in-stream barriers. Ecology and Evolution 7: 720-732.

Juza, T., Zemanova, J., Tuser, M., Sajdlova, Z., Baran, R., Vasek, M., Ricard, D., Blabolil, P., Wagenwoort, A.J., Ketelaars, H.A.M. & Kubecka, J. 2016. Pelagic occurrence and diet of invasive round goby Neogobius melanostomus (Actinopterygii, Gobiidae) juveniles in deep well-mixed European reservoirs. Hydrobiologia 768: 197-209.

Karlson, A., Almqvist, G., Skora, K.E. & Appelberg, M. 2007. Indications of competition between non-indigenous round goby and native flounder in the Baltic Sea. ICES Journal of Marine Science 64: 479-486.

Kornis, M.S., Mercado-Silva, N. & Vander Zanden, M.J. 2012. Twenty years of invasion: a review of round goby Neogobius melanostomus biology, spread and ecological implications. Journal of Fish Biology 80: 235-285.

Kotta J., Nurkse, K., Puntila, R. & Ojaveer, H. 2016. Shipping and natural environmental conditions determine the distribution of the invasive non-indigenous round goby Neogobius melanostomus in a regional sea. Estuarine, Coastal and Shelf Science 169: 15-24.

Kullander, S.O., Nyman, L., Jilg, K. & Delling, B. 2012. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Marentette, J.R., Fitzpatrick, J.L., Berger, R.G., Balshine, S. 2009. Multiple male reproductive morphs in the invasive round goby (Apollonia melanostoma). Journal of Great Lakes Research 35: 302-308.

McCallum, E.S., Charney, R.E., Marenette, J.R., Young, J.A.M., Koops, M.A., Earn, D.J.D., Bolker, B.M. & Balshine, S. 2014. Persistence of an invasive fish (Neogobius melanostomus) in a contaminated ecosystem. Biological Invasions 16: 2449-2461.

Meunier, B., Yavno, S., Ahmed, S. & Corkum, L.D. 2009. First documentation of spawning and nest guarding in the laboratory by the invasive fish, the round goby (Neogobius melanostomus). Journal of Great Lakes Research 35: 608-612.

Nurkse, K., Kotta, J., Orav-Kotta, H. & Ojaveer, H. 2016. A successful non-native predator, round goby, in the Baltic Sea: generalist feeding strategy, diverse diet and high prey consumption. Hydrobiologia 777: 271-281.

Skora, K.E. & Rzeznik, J. 2001. Observations on diet composition of Neogobius melanostomus Pallas 1811 (Gobiidae, Pisces) in the Gulf of Gdansk (Baltic Sea). Journal of Great Lakes Research 27: 290-299.

Thacker, C.E. 2015. Biogeography of goby lineages (Gobiiformes: Gobioidei): origin, invasions and extinction throughout the Cenozoic. Journal of Biogeography 42: 1615–1625.

Thorlacius, M., Hellström, G. & Brodin, T. 2015. Behavioral dependent dispersal in the invasive round goby Neogobius melanostomus depends on population age. Current Zoology 61: 529-542.

Ustups, D., Bergström, U., Florin, A.B., Kruze, E., Zilniece, D., Elferts, D., Knospina, E. & Uzars, D. 2016. Diet overlap between juvenile flatfish and the invasive round goby in the central Baltic Sea. Journal of Sea Research 107: 121-129.

Wellband, K.W. & Heat, D.D. 2017. Plasticity in gene transcription explains the differential perfor-mance of two invasive fish species. Evolutionary Applications 10: 563-576.

https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/233631

http://www.fishbase.org/summary/Neogobius-melanostomus.html