Skyggefulle til halvåpne skoger med lyng- og dels mosedominans, men med økende mengde lav mot mer kontinentale strøk.

Barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu til mer likeverdig blanding av de to og også med innslag eller dominans av eik i BN på Sørlandet. Utviklet som bjørkeskog i NB og som furu- og/eller bjørkeskog utenfor granas utbredelsesområde.

Økologisk karakteristikk

Bærlyngdominans med mer eller mindre sterkt innslag av røsslyng, og med få andre arter i feltsjiktet. Furumose og sigdmoser, stedvis også etasjemose eller reinlavarter, er karakteristiske i bunnsjikt. Gran-, lyng- og tvaretorvmose dominerer på fuktmark. Forekommer på kalkfattig berggrunn. Jordsmonnet danner et podsolprofil og er som regel tynnere og mer tørkeutsatt enn i blåbærskogen.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. Kan dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger (‘furumoer’). FF: Dominerende treslag og tresjiktstetthet styrende for gjenkjenning, tekstur varierende. Mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog; i flyfoto framtrer åpne partier oftest som grønne til grønnbrune. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet; bærlyngskog er en av de mest utbredte grunntypene i skog.

Viktigste forvekslingstyper