Lavvokst, sluttet, engvegetasjon dominert av salttolerante graminider og urter.

Økologisk karakteristikk

Øvre del av strandeng (øvre geolitoral- og supralitoralbelte) på beskyt­tede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Oversvømmes av sjøvann ved høyvann eller springflo. Veldrenert, uten saltanriking. Brakkvannspreg på steder med tilførsel av ferskvann. Urterik vegetasjon som domineres av salttolerante landplanter i tillegg til strandplanter. Strandenger oppstår naturlig etter hvert som nytt land blottlegges gjennom landheving. I Nord-Norge er lavvokste, urterike strandenger stabile over lang tid, også i øvre del av fjærebeltet. I Sør-Norge er denne kartleggingsenheten oftest dominert av takrør og andre høyvokste arter, mens strandenger med engpreg oftest er et resultat av sterk beiting og derfor semi-naturlige strandenger (T33). Strandenger med lavvokste urter og gras kan være artsrike, og flere sjeldne karplanter er knyttet til typen.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Svakt hellende flater i ytre deler av strandeng. Oftest jevn struktur. FF: Farge oftest lys grønn til grønn; eventuelle driftvoll-innslag ses som mørke striper. Jevn tekstur. Tekstur og farge konsistent innen regioner. Tidevannsnivå ved fototidspunktet påvirker synligheten i flyfoto.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning for sørlige og nordlige strandenger.

Viktigste forvekslingstyper