Glissen og lavvokst vegetasjon på grus, silt eller leire, dominert av ettårige eller kortlevde urter. Ofte dominert av enkeltarter og med vegetasjonsfrie partier innimellom.

Økologisk karakteristikk

Artsfattig type med svært spesialiserte, salttolerante arter, ofte sukkulenter eller arter med andre tilpasninger til ekstrem saltholdighet. Forekommer i svake forsenkninger i nedre del av geolitoralbeltet på steder der det finner sted saltanriking av marka på grunn av fordampning av saltvann. Isskuring og erosjon fra bølger og vind forhindrer etablering av strandengvegetasjon og bidrar til dannelse av åpne, svake forsenkninger. Substratets grovhet gir en indikasjon på graden av bølgeeksponering og erosjonsutsatthet – jo grovere, desto mer utsatt. Én-artssamfunn med salturt er typisk på finmaterialstrender, noe mer artsrik vegetasjon med saftmelde, havbendel, saltbendel og salturt kan finnes på fin grus. Tangarter kan finnes innimellom. Grensen mot graminid-dominerte strandenger er oftest relativt tydelig.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Svakt hellende flater og forsenkninger i strandeng. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto. FF: Fargen styres også i stor grad av substratet, som overstyrer signalene fra vegetasjonen. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-OC. Finnes langs hele kysten. Tynnes ut nordover, og er relativt sjelden i Troms/Finnmark.

Viktigste forvekslingstyper

Saltanrikingsmark på grus i supralitoral (T11-2), eufotisk marin sedimentbunn (M4), marin undervannseng (M7).