Oftest synlige morenetrinn i økende avstand fra brefronten. Varierende dekning av lyngarter, graminider, urter, moser og lav avhengig av de økologiske forholdene og derved hvilke hovedtyper som dannes gjennom primærsuksesjonen. Busker og trær kan forekomme i seine suksesjonsstadier.

Økologisk karakteristikk

Fjellhei-initialer finnes i arealer som har smeltet fram etter lille istids maksimum, det vil for det norske fastlandet si etter ca. 1750, i Arktis noe seinere, og som er dekket av løsmasser. Her foregår det en langsom primærsuksesjon der det gjennom etablerings- og konsolideringsfasen (LA∙cdef) finner sted en gradvis differensiering i retning av normale natursystemer over skoggrensa. I fjellhei-initialer er dette først og fremst fjellhei, leside og tundra (T3), men også, på steder med tilførsel av stagnerende eller bevegelig vann, mot åpen jordvannsmyr (V1) eller kaldkilde (V4). Utviklingen mot disse hovedtypene avhenger av lokale økologiske forhold, topografi, snødekkevarighet og markfuktighet. Fjellhei-initialer skiller seg fra disse ved at jordsmonnet er tynt og uten tydelige sjikt. Skilles fra snøleieinitialer ut fra snødekkets varighet. Breforland i pionerfasen karakteriseres av mye blottlagt mineraljord og pionerarter der differensiering av naturtyper ikke er påbegynt. Kartlegges best ved å ha kjennskap til plassering av 1750-morenene. Artssammensetningen vil gradvis endres i retning ettersuksesjonstilstanden og lister over diagnostiske arter finnes under de disse natursystemene.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Finnes nedenfor breer, oftest i fjellet, men også nedenfor bretunger i daler. Rabber og lesider.

Utbredelse og regional fordeling

SB-HA, O3-C1. Vanligst i NB og i fjellet, sjelden i O3.

Viktigste forvekslingstyper