Oftest åpne enger; i aktiv bruk dominert av lavvokste urter og gras, i­blant med spredte busker (særlig einer og roser) eller trær (hagemark/lauveng). Ofte glissent feltsjikt. Bunn­sjiktsdekning varierer; med moser, lav og litt naken jord. Gjengroingsstadier med busker, særlig einer, og/eller trær.

Økologisk karakteristikk

På svakt kalkrik berggrunn, fortrinnsvis i tørt klima; ofte på grunt og vel-drenert jordsmonn eller konvekse/framstikkende partier i friske enger. Med blanding av indifferente og svakt kalkkrevende, tørketolerante urter og gras. Enheten inkluderer svakt gjødslingspregete enger med nitrogentolerante arter. Vanligvis beitemark, ofte i gjengroing. Da øker strømengden, og vegetasjonen blir høyvokst og mosedekningen avtar. Utmark og kantsoner langs innmark.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men ofte i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Oftest lys grønn farge; fuktige partier mørkere og mer tørkeutsatte, grunnlendte partier lyst brungrønne, varierer etter bruken. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte svært jevn, men tuer gir karakteristisk tekstur; styres av eventuell tresjiktsdominans.

Utbredelse og regional fordeling

Vanligst på Østlandet, i indre fjordstrøk på Vestlandet og i kontinentale deler av Nord-Norge (BN-LA, O1-C1, sjeldnere O2-O3).

Viktigste forvekslingstyper