Oftest åpne enger dominert dels av høy­vokste urter og gras (høgstaudeeng), iblant med spred­te busker (ofte ore- og vier-arter), evt. også trær. Gjengroingsstadier med busker, særlig ore- og vier-arter, og/eller mer eller mindre tett tresjikt.

Økologisk karakteristikk

Forekommer på kalkrik mark med kildevannspåvirkning, oftest i hellende terreng. Artssammensetning med både indifferente og kalkkrevende urter og gras, dominert av fuktighetskrevende og noen svakt nitrogentolerante arter som ofte øker i første del av gjengroings-forløpet. Bunnsjikt med fuktighetskrevende moser. Oftest beitemark, men slåttemarksutforminger finnes også. Forekommer både i kanten av innmark og i utmark. Nå for det meste i gjengroing. Gjengroingen ofte rask, karakterisert ved økende strødekning. Gjengroingsutforminger kan være vanskelige å plassere langs LKM. Skilles fra svært kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, fra friske og tørre enger ved forekomst av fuktighetskrevende høgstauder og fravær av uttørkingstolerante arter, fra enger med svakere hevd ved innslag av skog- og hei-arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligst i noe hellende terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei, skogkledd myr og skog. FF: Oftest mørk grønn farge; tørre partier lysere grønne, varierer etter bruken. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans.

Utbredelse og regional fordeling

Hele landet, relativt vanlig (men ofte i gjengroing). 7SO-BN-LA, 7SE-O3-C1, trolig uvanlig i LA (evt. ved setre).

Viktigste forvekslingstyper