Karakteriseres av typisk ekstensivt hevdpreg og forekommer på frisk svakt kalkrik mark. Engene er oftest åpne, i aktiv bruk dominert av nokså lavvokste (og noen høyvokste) urter og gras. De kan også inneholde spredte busker og spredte trær. Bunnskiktet har varierende dekning av moser og enkelte lav. Gjengroingsstadier med busker og/eller trær er typisk, med varierende dekning avhengig av gjengroingsgraden.

Økologisk karakteristikk

Forekommer på noe kalkrik, oftest veldrenert mark. Artssammensetning med indifferente og svakt kalk­kre­vende urter og gras. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Oftest beitemark, men slåttemarksutforminger finnes. Disse er oftest rydda for stein. Forekommer i ut­mark, men også i kanter mot innmark. . Ved gjengroing øker strømengden, og vegetasjonen blir høyvokst og mosedekningen avtar. Skilles fra enger med mindre hevdpreg ved sparsom fore­komst av skog- og heiarter og fra gjødselpåvirkete enger ved kun mindre innslag av nitrofile arter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelige å skille fra skog og hei. Flyfoto: Farge oftest lys til middels grønn (gammelt gras gir lysere farge); grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lyst brungrønne og friskere partier mørkere grønne. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur ofte svært jevn; tekstur og farge varierer lite innen regioner, men ofte mellom regioner, styres av eventuell tresjiktsdominans.

Utbredelse og regional fordeling

Hele landet, vanlig (BN-LA, O3-C1).

Viktigste forvekslingstyper