Karakteriseres av et ekstensivt hevdpreg med svakt preg av gjødsling, og forekommer på frisk svakt kalkrik mark. Dette er oftest åpne enger, i aktiv bruk dominert av lavvokste (til dels også høyvokste) urter og gras, iblant med spredte busker og trær. De har varierende bunnsjikts­dekning med enkelte moser. Gjengroingsstadier med busker og/eller trær er typisk, med varierende dekning avhengig av gjengroingsgraden.

Økologisk karakteristikk

Forekommer på noe kalkrik og veldrenert mark. Artssam­men­setning dels med indifferente, dels med svakt kalkkrevende urter og gras. Enger med svak preg av gjødsling har innslag av nitrogen­tolerante arter. Ofte beitet, men slåtteutforminger kan finnes. Disse er oftest rydda for stein. Engene forekom­mer først og fremst i utkanten av innmark eller nær setre. Ved gjengroing, øker strømengden, mosedekning avtar, og vegetasjon blir ofte mer høyvokstog endres i retning skogsvegetasjon. Kartleggingsenheten skilles fra sterkt kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, og fra enger med klar hevd ved større innslag av nitrogenfølsomme arter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Farge oftest lys til middels grønn (gammelt gras gir lysere farge); grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lysere og friskere partier mørkere grønne. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur ofte jevn, karakteristisk på tuete partier. Tekstur og farge varierer lite, men ofte mellom regioner; styres av eventuell tresjiktsdominans.

Utbredelse og regional fordeling

Hele landet, vanlig BN-NB; i NB & LA mest ved setre, sjelden i LA; O3-C1.

Viktigste forvekslingstyper