Myr med svært artsfattig feltsjikt som ofte domineres av vedvekster. Bunnsjiktet er velutvikla og domineres av torvmoser. Busksjikt er sparsomt eller mangler, men furu (unntaksvis bjørk) kan danne et åpent tresjikt av lave eller små trær.

Økologisk karakteristikk

På næringsfattig torv der overflatelaget får all sin mineralnæring fra nedbøren. Kartleggingsenheten forekommer på høgmyr, planmyr og oseaniske nedbørsmyrer, og palsene på palsmyr utgjøres også av nedbørsmyr. Artssammen­setning med få karplanter, hovedsakelig lyngarter og graminider. Skiller seg fra jordvannsmyr (V1) ved mangel på arter som indikerer jordvann (se diagnostiske arter for V1-C-1 og V1-C-5). Skogsmark på nedbørsmyr (kronedekning over 10 % av trær minst 5 m høye eller vekstbegrensede trær minst 2 m høye) inngår i ombrotrof myrkant.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer først og fremst i flatt terreng eller i forsenkinger, men også i brattere terreng på kysten. FF: Som regel brun til mørk grønn farge, som varierer dersom furu eller bjørk dominerer i tresjiktet. Tuer gir karakteristisk veksling i tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen og mellom regioner. På flyfoto opptrer typen i kanten av høgmyr med sine karakteristiske strukturer. På kysten i åpne områder med jevn struktur kan det være vanskelig å skille typen fra andre åpne områder.

Utbredelse og regional fordeling

Forekommer i hele landet i BN-NB, O3-C1, men mest i SB-MB, O3-OC.

Viktigste forvekslingstyper