Åpen jordvannsmyr med relativt jevn overflate uten eller med svake myrstrukturer, domi-nert av fastmatter. Artene er relativt jevnt fordelt. Feltsjikt dominert av grami-nider. Myr som er i bruk mangler vedvekster, men busker og trær kom­mer inn fra kantene når bruken opphører. Velutvik­let bunnsjikt med overvekt av teppedannende moser.

Økologisk karakteristikk

Myr som tilføres mine-raler fra jordvann med høgere pH enn i V9-C-1 og som gjennom lang tid har vært brukt til slått eller beite. V9-C-2 forekommer først og fremst i tilknytning til intermediære kilder og mer diffuse grunn-vannsframspring og sig fra omkringliggende fastmark, gjerne på bakkemyr og steder med tynn torv. Større artsmangfold og produksjon i feltsjiktet enn i V9-C-1, og et visst innslag av urter. Både arter fra kalkfattig myr og fra kalkrik myr forekommer. Bruken av intermediære myrer til slått og beite var utbredt over store deler av landet, og V9-C-2 har dekt betydelige arealer i høgereliggende strøk. Mesteparten av disse arealene har nå mistet sitt semi-naturlige preg og må da typifiseres som V1. V9-C-2 skiller seg bare ubetydelig fra V1-C-3 med hensyn til artssammensetning. V9 med slåttepreg kjennetegnes ved en jevn matteoverflate uten tuer og dominans av gras; V9 med beitepreg har opptråkket bunnsjikt med innslag av arter som fremmes av beiting (se diagnostiske arter for T32).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i flatt terreng, i forsenkinger og i slake helninger. FF: Farge oftest gulbrun eller mørk grønn, avhengig av når på året fotoet er tatt. Tekstur meget jevn, men gjengroing med kratt gir teksturvariasjon og ofte middelgrønn farge. Farge og tekstur varierer lite innen og mellom regioner. Kartleggingsenheten framstår som åpne områder med jevn struktur, og kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt på kysten og opp mot fjellet.

Utbredelse og regional fordeling

Forekommer i hele landet i BN-LA, O3-C1, men med tyngdepunkt i indre og midtre deler av landet.

Viktigste forvekslingstyper