Mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne (Linnaeus, 1758)

55–68 mm.

I fjellområdene fra Pyrenéene og det sørlige Frankrike gjennom Mellom-Europa til det sørlige Fennoskandia. Videre østover gjennom Iran, Kaukasus og Sentral-Asia til Vest-Kina. I Norden utenom Norge finnes mnemosynesommerfuglen noen få steder langs sør- og østkysten av Sverige, i Sør-Finland og på Åland. Arten har forsvunnet fra Danmark og har gått kraftig tilbake i Sverige, Finland og Europa forøvrig.

Kjent fra kommunene Norddal, Sunndal, Nesset og Stranda i Møre og Romsdal, fra Luster og Aurland i Sogn og Fjordane, samt fra Vinje i Telemark. I Sunndalen går arten også så vidt over grensa til Sør-Trøndelag (Oppdal). Det oppdages stadig nye populasjoner av arten, og forekomstene i Telemark ble oppdaget så sent som i 2017.

Eggene legges tilfeldig i terrenget eller slippes i flukten, og arten overvintrer som ferdig utviklet larve inne i eggeskallet. Larven klekker i april, samtidig med at næringsplanten lerkespore får sine første blader, og må i begynnelsen forflytte seg hyppig for å finne nok mat. Lerkespora visner helt ned etter bare noen uker, og larvene må utvikle seg svært raskt for å rekke å fullføre utviklingen før mattilgangen tar slutt. Allerede etter tre uker er den fullvoksne larven klar til å forpuppe seg. Den er da ca. fire cm. lang og fløyelssvart med en serie oransje flekker langs hver kroppsside. Forpuppingen skjer i en solid kokong festet i vegetasjonen litt over bakkenivå. Puppestadiet varer i ca. fire uker.

Ultimo mai - medio august.

I Norge flyr mnemosynesommerfuglen primært i bratte, sørvendte rasmarker fra havnivå opp til 700 moh. Sommerfuglen foretrekker åpne, frodige bakker, og en viss grad av skjøtsel i form av hogst og beiting er sannsynligvis positivt for arten. Den kan også etablere seg i omkringliggende kulturlandskap med beitemarker og slåttenger, og dette er artens primære biotop i nabolandene våre. De fleste norske populasjonene flyr i en kort periode fra slutten av mai til midten av juni, selv om flygetiden kan forskyves inn i juli i dårlige somre. I Veitastrond i Luster er flygetiden fra slutten av juli til august, noe som kan ha å gjøre med lokalitetens kjølige beliggenhet oppunder Jostedalsbreen. Den voksne sommerfuglen tar hovedsakelig næring fra skogstorkenebb. Etter paringen får hunnen en såkalt sphragis, en pergamentaktig paringslomme på undersiden av bakkroppen som hindrer henne i å pare seg med nye hanner.

Mnemosynesommerfugl ble midlertidig fredet i 1989 med bakgrunn i den generelle nedgangen i Europa, og ble permanent fredet i 2001. Arten ble første gang funnet i Norge i Tafjorden i Møre og Romsdal i 1937, og kort tid senere i Sunndalen noen mil lenger nord. I mange tiår var dette de eneste kjente lokalitetene i Norge, men etter 1990 har arten blitt funnet på en rekke nye lokaliteter på Vestlandet, og fra 2017 også i Telemark. Det er lite sannsynlig at arten har ekspandert i senere år, og de nye funnene må først og fremst tilskrives økt oppmerksomhet rundt arten. Arten er trolig mindre sårbar enn mange andre sommerfugler knyttet til blomsterrik mark i og med at primærbiotopen er naturlig åpen rasmark som i liten grad påvirkes av menneskelig aktivitet. Forekomstene i kulturlandskapet trues imidlertid av gjengroing, gjødsling og oppdyrking.