Gullvepser Chrysididae

Gullvepser tilhører broddvepsene (Aculeata) og er en stor insektgruppe med mer enn 2500 beskrevne arter på verdensbasis. Totalt 450 av disse er kjent fra Europa og mangfoldet av gullveps er størst i Middelhavsområdet. Ganske få arter er kjent fra våre nordlige områder og totalt kjenner vi 73 arter fra Skandinavia og Baltikum (Paukkunen et al. 2014), mens kun 40 av disse hittil er påvist i Norge.

Til tross for sitt vakre utseende har gullvepser tradisjonelt vært lite populære blant entomologer, trolig på grunn av at de har vært svært vanskelige å artsbestemme og at taksonomien har vært uklar. Den senere tiden er det imidlertid gjort store framskritt i taksonomien takket være bruken av DNA-strekkoding.

Gullvepsene er utpregete varmeelskende solskinnsdyr. De voksne gullvepsene innen tribus Chrysidini (ildgullvepser) finner man oftest der de sitter og soler seg på en varm husvegg, telefonstolpe, eller på stående døde trær. De voksne gullvepsene innen tribus Elampini (smaragdgullvepser og sandgullvepser) oppsøker gjerne blomster. I sandområder er det nokså vanlig å finne den store sandgullvepsen, Hedychrum nobile, med sine fantastiske farger, sittende på ryllik, reinfann eller andre kurvplanter i juli. Kulegullvepser Omalus og hårkulegullvepser Pseudomalus er ofte enklest å finne om morgenen eller ettermiddagen når de sitter på soleksponerte blader i løvskogskanter med mye død ved.

Gullvepsene har tilpasset sin flygetid til vertsartene, og man kan finne ulike arter fra tidlig i mai til begynnelsen av august. Hannene kommer gjerne litt før hunnene. Alle gullvepser er parasittoider, det vil si at de dreper vertene sine, og i tillegg kan de betraktes som kleptoparasitter ved at de også tar matlageret til vertslarvene. Gullvepshunnen sniker seg inn i reiret til sin vert når vertsmora er ute på jakt, og før hun har forseglet yngelcellene. Inne i reiret legger gullvepsen eggene sine i tilknytning til vertslarvene. Hos kulegullveps har man ikke sikre observasjoner av hunner som har gått inn i vertsreir, og det er derfor spekulert på om disse kan legge egg på vertens byttedyr slik at verten selv tar med gullvepseggene inn i reiret sammen med byttet.

Vertene til gullvepser er i våre områder andre vepsearter. Underfamilien Cleptinae parasitterer plantevepser (Diprionidae og Tenthredinidae), mens Chrysidinae parasitterer ulike arter av broddvepser (Aculeata). Artene innen Elampini, samt Chrysis illigeri er spesialister på gravevepser (Crabronidae), mens de andre artene innen Chrysis og Psudospinolia utnytter murervepser (Eumeninae). Slekten Chrysura parasitterer buksamlerbier (gjerne slektene Osmia og Chelostoma) og Trichrysis cyanea parasitterer vedlevende gravevepser.

| Norsk institutt for naturforskning

| Norsk institutt for naturforskning

• Vepser Hymenoptera
• Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Norsk institutt for naturforskning
• Last ned (3.9 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Slektskap mellom hovedgruppene av veps.

• Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802

| Norsk institutt for naturforskning

| Norsk institutt for naturforskning

• Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Norsk institutt for naturforskning
• Last ned (4.2 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Slektskap mellom de viktigste slektene av gullveps i Norge. 

• Gullvepser Chrysididae Latreille, 1802

Gullvepser (Chrysididae) tilhører den mest primitive overfamilien av broddveps, Chrysidoidea. Denne gruppen har utelukkende parasittiske former og består i Norge av familiene Bethylidae (flathodeveps), Dryinidae (kloveps) og Embolemidae i tillegg til Chrysididae. Gullvepsene deles i to underfamilier, Cleptinae og Chrysidinae. Cleptinae har kun to norske arter, mens Chrysidinae med sine 38 norske arter inndeles videre i to tribuser, Elampini og Chrysidini.

Tribus Elampini har 14 norske arter som omfatter smaragdgullvepser Elampus, kulegullvepser Omalus, hårkulegullvepser Pseudomalus, sandgullvepser Hedychrum og småsandgullvepser Hedychridium. De fleste av disse er relativt enkle å skille fra hverandre, men nye resultater fra DNA-studier indikerer at blank kulegullveps, Omalus aeneus, muligens består av fem arter i Skandinavia hvorav tre finnes i Norge. Når det gjelder smaragdgullveps (Elampus), har taksonomien vært noe uklar, men her har også DNA-studier vist at tre gode arter finnes i Norge. Blank smaragdgullveps, Elampus foveatus, er helt nylig påvist i Norden (Paukkunen et al. 2014).

Innen Chrysidini (24 norske arter) finner vi den største gullvepsslekta, ildgullvepser Chrysis, som finnes i alle verdensdeler og inneholder mange artsgrupper som ikke er taksonomisk forstått. En dominerende gruppe i Nord-Europa er Chrysis ignita-komplekset som anses som den aller vanskeligste artsgruppen. Allerede i 1836 forsto man at dette dreide seg om et større mangfold og man gjorde de første forsøkene på å dele inn komplekset i ulike varieteter og former. Etter den tid har en rekke taksonomer jobbet inngående med morfologiske metoder, men det har vist seg å være umulig å finne holdbare taksonomiske karakterer som sikkert kan identifisere de ulike artene. Nå har man imidlertid kommet et langt stykke videre med å forstå artsinndelingen hos disse vepsene gjennom et europeisk samarbeid på DNA-strekkoding (Soon & Saarma 2011, Soon et al. 2014).

Soon et al. (2014) identifiserer 18 beskrevne og 3 ubeskrevne nordeuropeiske arter i Chrysis ignita-gruppen hvorav 14 finnes i Norge. Strekkodingen indikerer tydelige artsskiller for de fleste artene hvorav mange tidligere har vært umulige å skille på basis av morfologiske karakterer. Men fortsatt gjenstår noen taksonomiske utfordringer innen det vanskelige Chrysis ignita-komplekset. Ellers innen Chrysidini finner vi biegullvepser Chrysura med 2 norske arter og edelgullvepser Pseudochrysis og vedgullvepser Trichrysis med hver sin norske art.