Sosiale humler
Av de 35 artene av humler som er påvist i Norge, er 28 sosiale. De lager humlebol og danner avanserte samfunn med arbeidsdeling og yngelpleie.
Bakre legg (tibia) hos dronning av alpehumle Bombus alpinus som er en art av sosiale humler. Merk den blanke, leggflaten som er omkranset av lange hår. Dette danner leggens pollenkurv. Det er kun hunnene hos de sosiale humlene som samler pollen i pollenkurver, til forskjell fra gjøkhumlene og hanner av sosiale humler som mangler slike.
Bol av åkerhumle Bombus pascuorum.
Humler i vår del av verden har ettårige samfunn. De er svært avanserte insekter med arbeidsdeling og yngelpleie. Det er bare den befruktede dronningen som overvintrer, mens både gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren. Om våren eller forsommeren anlegger dronningen et bol etter at hun har våknet opp av vinterdvalen, gjerne inne i et gammelt bol av smågnagere på eller under bakken, eller for eksempel i et fuglereir i en reirkasse. Hun bygger en liten krukke av tynne plater av voks som hun skiller ut fra undersiden av bakkroppen. Krukka fylles med nektar (honning) som et reservelager av proviant, som blant annet kommer godt med under ruging og på dager med dårlige værforhold. I tillegg bygger hun yngelceller av voks hvor eggene legges på toppen av en klump med pollen blandet med honning, og det hele dekkes med voks. Dronningen ligger og ruger på eggene til de klekker. Ved å viberere med brystmusklene produserer hun varme. Kroppstemperaturen hennes kan komme opp i 37–39⁰C. Larvene vokser hurtig og gjennomgår fire stadier før de spinner en silkekokong og forpupper seg. Det tar 4–5 uker fra egg til voksen humle, avhengig av temperatur og fødetilgang. Det første kullet av humlearbeidere på forsommeren består av små individer.
Arbeiderne er små ufruktbare hunner som ikke pares, men som i noen tilfeller kan legge egg som utvikles til hanner. Det er ikke kjent hvor stor andel av hannene som stammer fra arbeidere eller dronninger. Hannene er haploide (har et enkelt sett med kromosomer), mens dronningen og arbeiderne er diploide (har dobbelt sett med kromosomer). Arbeiderne har forskjellige arbeidsoppgaver. Noen er utearbeidere som samler inn pollen og nektar, mens andre steller egg og larver. Arbeidsoppgavene glir ofte over i hverandre og kan variere i løpet av en humles liv.
Det er to hovedtyper av yngelpleie hos humler. Den ene er den såkalte ”pollen storers” (pollenlagrere) som lagrer pollen direkte i tomme kokonger. Deres larver blir foret av dronningen eller arbeidere ved at en blanding av pollen og honning blir gulpet opp til dem. Dette blir ansett å være den mest avanserte form for yngelpleie. De fleste av våre humlearter som jordhumlene, lundhumle, steinhumle, tyvhumle, trehumle, lynghumle, markhumle, fjellhumle, alpehumle, lapphumle og berghumle tilhører denne kategorien. Disse artene regnes samtidig som korttungete, selv om det i praksis er små forskjeller i tungelengde hos noen korttungete og langtungete arter.
Den andre typen kalles ”pocket makers” (lommebyggere). Hos disse artene oppevares pollen i egne vokslommer som bygges på utsiden av yngelcellene. Larvene eter selv av pollenlageret. Av våre humler tilhører hagehumle, lushatthumle, kløverhumle, slåttehumle, bakkehumle, kysthumle, åkerhumle, gresshumle og enghumle denne kategorien. Dette er de såkalte langtungete humleartene, og samtidig de mest primitive i et evolusjonært perspektiv.
Dronning av slåttehumle Bombus subterraneus på rødkløver, Magnor i Eidskog, Hedmark, august 2012.