Flekkmarihand Dactylorhiza maculata subsp. maculata
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
Hvite til lyst fiolette blomster med underleppe som er lite oppflika.
10–40 cm. Stengel med 3–6 avlange blad. Bladene er oftest flekka på oversida, men flekkene flyter gjerne sammen. På undersida er bladene noe bleikere. Hvite til lyst fiolette blomster med fiolett mønster. Underleppen er lite oppdelt, der midtfliken er kort og mye mindre enn sideflikene.
Kan forveksles med: brudespore, engmarihand, skogmarihand, purpurmarihand.
Blomstringstid
Juni-juli.
Voksested
Vanlig på kalkfattig og frisk-fuktig mark, i slåtte- og beitemark, lynghei, strandeng og (slåtte-) myr. Går tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sein slått og hvis det ikke gjødsles. Trives også ved beiting.
Utbredelse i Midt-Norge
Hele regionen opp til skoggrensa.
Dialektnavn
Folk flest skilte ikke mellom de hvite- og rødfiolette orkideene. De samme navnene og skikkene var derfor knytta til alle artene (se også skogmarihånd): Adam og Eva (MR, Agdenes, Hitra, Kvenvær, Ørland, Åfjord, Leksvik, Vikna), vårherrehand (Tresfjord), styggjemannshånd (Straumsnes), støggmannsklo (Straumsnes, Surnadal), styggemannsblomst(er) (Fræna, Halsa, Kvernes, N-Aukra), styggemannsgras (Veøy), Kristus og djevelen (Veøy, Stjørna), jomfrumariablomster (Fræna, N-Aukra), gjetjurblomster (Budal), gjetjurgull (Meldal), gjetjurrot (Oppdal, Selbu, Singsås, Stadsbygd, Stjørna, Meråker), Jomfrumarias gjeitjur (Geitastrand), kujur (Stjørna, Åfjord, Verran).
