Hvitbladtistel
Cirsium heterophyllum
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
Blomsterkorgene er rødfiolette.
50–150 cm. Stengel uten torner, hvithåra øverst. Myke, store blad som er hvitt filthåra på undersida. Bladplatene er småtanna eller mer eller mindre fjærdelte. Vanligvis ei eller noen få rødfiolette blomsterkorger.
Kan forveksles med: andre tistler (men alle de andre har torner), eventuelt også med knoppurt-arter.
Blomstringstid
Juni–august.
Voksested
Næringsrik og fuktig mark. I beite og slåttemark og veikanter. Går også inn i gjødsla eng og vokser i tillegg i myrkanter, vierkratt og fuktig skog. Etter opphør i drift, øker den ofte i mengde først, før den reduseres når gjengroinga tiltar etter 25–35 år. Trives best ved sein slått eller ved beiting.
Utbredelse i Midt-Norge
Hele regionen.
Dialektnavn
Blauttistel (Halsa, Surnadal, Meldal, Oppdal, Selbu, Leksvik, Verdal), skjeggkost (Brekken), kostgras (Volda), ælgtunge (Stjørna), sautong (Leksvik, Mosvik, Sandvollan), kutonga/kutongblad (Halsa), okstong (Leksvik), kviteblod (Stordal, Stranda, Sunnylven, Syvde), oljeblad (Syvde, Vanylven), giktgras (Oppdal), sauspreng (Straumsnes, Surnadal, Tingvoll, Veøy, Øksendal, Molde, Hemne, Meldal, Orkdal, Åfjord, Grong, Harran, Kvam, Meråker, Namdalseid, Ogndal, Otterøy, Overhalla, Snåsa, Verdal). Blomstene kalles ofte ”balberkost”, men også ”målarkost”.
Tradisjonell bruk
Har vært vanlig å bruke den på sår (MR). Skulle også virke mot gikt (Oppdal, Høylandet). Ble regnet som farlig å spise for sau: ”sauen, når han hadde ete desse blada, posna opp og vomma sprengdes” (Veøy MR).