Legeveronika
Veronica officinalis
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomstene er bleik blå til fiolett.
10–30 cm. Krypende stengler som er tett håra og slår rot. Blad blågrønne og lodne. Bleik blå til fiolett blomsterfarge.
Kan forveksles med: snauveronika som ikke er håra.
Blomstringstid
Juni–august.
Voksested
Vanlig på tørr og mager jord, i beitemark, slåttemark, veikanter og (beita) skog. Går tilbake 10–15 år etter opphør i drifta. Trives best ved beiting og ingen gjødsling, men også ved sein slått.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig opp til skoggrensa i hele regionen.
Dialektnavn
Navnet lægeveronika er ganske godt kjent. Fresmegras (N-Aukra), flesmegras (Sunnylven).
Tradisjonell bruk
Den medisinske bruken var i hovedsak knytta til Vestlandet. ”De laget grøt av fresmegras og la den på sår og svuller” (N-Aukra). ”Fresmefinger er ein vondarta verkefinger” (N-Aukra). ”Flesmegras vart brukt på flesmefingrar, d.e. beinsvollfingrar” (Sunnylven).