Setermjelt Astragalus alpinus L.

10-20 cm. Danner små tuer. Har omtrent ni (sju-tolv) par småblad som står parvise (to og to sammen), samt ett småblad i spissen. Ingen klengetråd slik som hos vikkene. Bladene er hvithåra på undersida. Blomsterhodet er rundt, og bleikt til mørkt fiolett i fargen. Hvite blomsterhoder forekommer sjeldent også.

Setermjelt (Astragalus alpinus ssp. alpinus), blåmjelt (A. norvegicus)  og reinmjelt (Oxytropis lapponica) er svært like og vanskelig å skille.

Juni–juli.

Vokser tørt og er mest vanlig på kalkholdig grunn. Forekommer i naturlig åpne områder som fjellheier, rabber, berg, elvebredder og elveører. Inngår også i kulturmark som beite- og slåttemarker i seterregionen og i veikanter.  Setermjelt trives best ved sein slått, samt ved beiting og ingen gjødsling.

Mest vanlig i fjellet, men vokser også enkelte steder ved kysten.