Prestekrage
Leucanthemum vulgare
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Prestekrage har en blomster per stengel og hele, tanna blad
20–70 cm. Stengel vanligvis uten sidegreiner og med tanna, hele blad. Kun en blomst, hvit med gult i midten.
Kan forveksles med balderbrå, men den har trådsmale, oppflika blad.
Blomstringstid
Juni–august.
Voksested
Prestekragen kom trolig til Midt-Norge da det ble vanlig å kjøpe grasfrø fra slutten av 1800-tallet. Den er først og fremst en engplante, men vokser i ulike typer kulturmark: i slåtte- og beitemark,veikanter, skogkanter og i (beita) skog. Finnes mest på ugjødsla mark, men kan også forekomme der det er noe gjødsla. Går tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sein slått og ingen gjødsling, men også ved beiting.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen, også i fjellet.
Dialektnavn
Prestgull (Rennebu, Singsås), prestegras (Norddal), prest (Haram, Surnadal), herr’mannstopp (Selbu).
Tradisjonell bruk
Spådomsleker hos barn. I Trøndelag er ”Gift – ugift” vanligst, men også ”Bli – itj” (Steinkjer). Spådomslek som viste hvem man skulle bli gift med: ”Ungkar – klokkar – spellmann” (Meldal), ”Prest – prost – gammelost” (Gjemnes), ”Snikkar – drikkar – feiar – fant, av og til med prestprost foran (MR, NT, ST), ”Adel – badel – bonde – borgar – snikkar – drikkar – feiar – fant (Ørsta, Dalsfjord). Om hva slags hus jentene skulle få: ”Palass – slott – hus – kjeller” (Surnadal), ”Trehus – steinhus – murhus – villa – barakke – slott" (Ørsta). Blomsten gjorde også nytten som lekemat: gomme (Selbu).