Ryllik
Achillea millefolium
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Ryllik har sterkt oppdelte blad og mange små kurvblomster tett samlet.
10–60 cm. Stengel og blad er håra. Sterkt oppdelte blad og mange små, hvite eller rosa blomster tett sammen. Det er en sterk lukt av hele planten.
Kan forveksles med: nyseryllik, men den har større blomster.
Blomstringstid
Juni–oktober.
Voksested
Vokser i ulike typer slåtte- og beitemark, tørrbakker og (beita) skog. Finnes også i gjødsla eng. Øker gjerne sterkt i mengde de første 3–5 årene etter opphørt drift, men går sterkt tilbake etter 25–35 år. Trives best ved sein slått, beiting samt lite eller ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele Midt-Norge, også i seterregionen.
Dialektnavn
Røl’lik (hele landet), ølkong (Grong, Høylandet, Inderøy, Mosvik, Skogn, Sparbu), Ølkall (Kvam, Namdalseid, Ogndal, Sparbu, Verdal).
Tradisjonell bruk
En av de mest velkjente plantene fra gammelt av. Tørka og knuste blad og blomster ble mye brukt til pølsekrydder og delvis også i blodmat (Syvde, Volda). Den ble også brukt i øl (Sunnylven, Sparbu). Brukt som te til drikke (Hitra). Te mot forkjølelse (Surnadal, Ogndal), mot brystsyke (Tydal) mot blodmangel (Snåsa), mot gikt (Hitra), ”mot alt mulig” (Bindal). På verk, mot sår som ikke ville gro (Halsa, Surnadal). ”Den turka rota vart blanda i lag med brunsukker og klåra smør” (Surnadal). ”Det hendte de brukte den i blanding med kjerringrokk” (Leka). Når rølliken blomstrer, kan slåtten ta til (Brekken).