Grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens (J. E. Lange) Jul. Schäff.

Grønngul vokssopp har en kjegleformet, tørr, filtet eller radiærfibret hatt som er sitrongul, grønngul eller gulrød og står i kontrast til hvite skiver som etter hvert får et gulgrønt skjær. Fruktlegemene ligner i formen arter som kjeglevokssopp H. conica og spissvokssopp H. acutoconica. Stilken er gulaktig og nokså glatt. Kjøttet svartner ikke, til forskjell fra H. conica-gruppa. H. acutoconica har en mer rufset (ikke glatt) stilk og større, mer ellipsoide sporer.

Det er seks-sju kjente lokaliteter i landet i sørlige landsdeler (+ én trolig utgått), delvis i Østlandsområdet og delvis på Vestlandet nord til Solund i Sogn og Fjordane. Dette er derfor trolig en sørlig art, noe som også støttes av utbredelsen i Sverige. Sverige: mer enn 50 lokaliteter (artfakta.se, artportalen.se), Finland: meget sjelden, Danmark: 18 lokaliteter (Thomas Læssøe pers. medd. mars 2013), Tyskland: 9 lokaliteter (Krieglsteiner 1991), Storbritannia & Irland: funnet i ca. 100 10x10 km ruter (fieldmycology.net). Den er vidt utbredt i de fleste europeiske land, og er funnet opp til 1600 moh. i Alpene. Utenfor Europa: det kan tenkes at H. virescens som er kjent fra USA og Mexico er samme art (Boertmann 2010).

Grønngul vokssopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, på sur til svakt basisk jord. På Østlandet vokser den ofte i leirjord. En sjelden gang kan den finnes i lauvskog (utlandet, Boertmann 2010). Det høyeste funnet er gjort 400 moh. (Op Vestre Toten). De fleste lokalitetene ligger i boreonemoral eller sørboreal vegetasjonssone.