Sitronskivevokssopp Hygrocybe spadicea (Scop.) P. Karst.

Dette er en vokssopp av middels størrelse. Arten har påfallende sterk kontrast mellom daddelbrun hatt og lysgule skiver og stilk. Hatten er ofte noe radiærfibret. Den er ganske umiskjennelig blant sopper som vokser i grasmarker, men kan overfladisk minne om frostvokssopp Hygrophorus hypothejus, som har mer eller mindre nedløpende skiver, slimet stilk og danner mykorrhiza (sopprot) med bartrær.

Sitronskivevokssopp har 10 kjente lokaliteter i landet etter 1990 (opptalt desember 2011), i tillegg kommer 5–6 eldre lokaliteter hvor arten ikke er sett i nyere tid. De fordeler seg på Østlandet og nordover i Gudbrandsdalen, dessuten noen få funn på Vestlandet nordover til Stryn i Sogn og Fjordane. Sverige: kanskje nærmere 100 lokaliteter (artfakta.se, artportalen.se), Finland: meget sjelden, Danmark: ca. 22–23 lokaliteter etter 1980 (Thomas Læssøe pers. medd. mars 2013), Tyskland: 7 lokaliteter (Krieglsteiner 1991), Storbritannia & Irland: funnet i ca. 25 10x10 km ruter (fieldmycology.net). Den er vidt utbredt i Europa, men synes å være sjelden overalt. Utenfor Europa: kjent fra Nord-Amerika, Sentral-Asia og New Zealand (Hesler & Smith 1963, Boertmann 2010).

Sitronskivevokssopp forekommer i tørre, solvarme og ofte kalkrike naturbeitemarker i sørlige landsdeler (Enzensberger & Jordal 2006). Alle norske funn er i kulturmarksenger. Også internasjonalt angis den fra soleksponerte tørrenger, evt. kalkrik jord ellers. Det høyeste norske funnet er gjort 510 moh. (Nord-Fron i Oppland, Enzensberger & Jordal 2006). Hoveddelen av bestanden synes å ligge i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone. Men den er funnet opp til 2200 moh. i de franske Alpene, og 2400 moh. i Pyrenéene (Boertmann 2010).