Horntorvmose
Sphagnum (Subsecunda) auriculatum
Denne arten har gyllenbrune til guloransje hoder med lubne, ofte tydelig hornaktig bøyde greiner. Trives best i fuktig kystklima.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd oftest mellomstore og lubne, i små til vide matter. Hoder gyllent gulbrune, brunoransje til matt mørkgrønne, noe hvelvede, varierende tydelig 5-delte. Toppknopp synlig. Hodegreiner oftest tydelig hornaktig sidekrøkte, pløsent tykt sylindriske med ofte tett taklagte blad. Greinknipper løst sammenstilte, med oftest 2 utstående og 2(–3) spedere, kortere til jevnlange hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner buet nedoverbøyde i øvre del og sidebøyde. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte til mer spredtstilte, tilnærmet rette til bare svakt sidebøyde, eggformede til elliptisk–eggformede, markert konkave; spiss oftest noe hetteformet og utydelig tannet. Stengel varierende brun til brunsvart, men ofte nokså lys i øvre del. Stengelblad ± utstående til noe skrått nedoverrettede, nokså lange, men noe kortere enn greinbladene, noe til markert konkave, varierende bredt tungeformede til elliptisk–tungeformede, ofte bredest et stykke ovenfor grunnen; bladspiss avrundet til butt avskåret. N = 19. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.
Tre stengelblad (t.v.) og tre greinblad (t.h.)
Morfologisk variasjon
I mykmatter er skuddene lubnere og grovere.
Skudd variabel i farge og størrelse. Skudd i mykmatter og flytematter grove, lubne og ofte mattgrønne, med nesten lys stengel og store grein- og stengelblad nokså like i utforming. Skudd som vokser på bunnen i myrpytter og på bunnen av innsjøer, ofte med ± ugreinede skudd som kan ligne stormakkmose Scorpidium scorpioides.
Voksested
Fastlandet: VåS: (?Ombrogen; åpen myrkant i StOs→KlOs). Geogen; åpen myrkant. FaS: Intermediært fuktberg. Intermediær kystfukthei. FeS: Eufotisk dybunn. ?Høljegjøl-bunn.
Utbredelse
Gruppe: Usikker, kanskje svakt sørvestlig. Fastlandet: Trolig mest vanlig i BoNe og SøBo i StOs fra AA/VA til No, med mer spredde forekomster i MeBo. Usikkert hvor langt nord og hvor høyt arten går.
Kommentarer
Sammen med kroktorvmose Sphagnum subsecundum foreldreart (far) til den allodiploide flotorvmose S. inundatum. Det har så langt ikke vært utført en revisjon av norsk herbariemateriale som gir klarhet i artens morfologiske og taksonomiske avgrensning i forhold til flotorvmose, og hvilken utbredelse den har i Norge. Foreløpige undersøkelser viser at en vesentlig andel av det norske herbariematerialet som er bestemt til horntorvmose, tilhører flotorvmose, og at denne har en videre morfologisk spennvidde enn antatt til nå. Utbredelsen til horntorvmose vist i Artskart og her bygger derfor på mange feilbestemte innsamlinger som tilhører flotorvmose S. inundatum. I sone- og sekjonsdiagrammet er det forsøkt å ta høyde for dette, bygd på egen erfaring.
Forvekslingsarter
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Her sammen med flotorvmose S. inundatum (in) som den kan forveksles med
Flotorvmose S. inundatum: Ulik horntorvmose gjennom skudd med mer rette hodegreiner med mer sprikende og mindre tett taklagte blad. Utstående greiner med mer tydelig sidebøyde blad i nedre del. Stengelblad tydelig kortere, mer trekantet– tungeformede.
Skjetorvmose S. platyphyllum: Kan ligne grønne skudd i flytemattehabitat, men skudd spedere og hoder med tydeligere toppknopp omgitt av flate innergreiner. Greinknipper med ofte bare én (eller manglende) hengegrein.
Vortetorvmose S. papillosum (underslekt Sphagnum): Kan ligne grønne flytematteskudd. Ulik gjennom stengelblad rektangulære og flate, ikke tydelig konkave, og med varierende orientering på stengelen, og gjennom greinblad med tydelig hetteformet spiss.
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Horntorvmose Sphagnum auriculatum Schimp.. www.artsdatabanken.no/Pages/186403. Nedlastet <dag/måned/år>