Nordvoksvinge
Coniopteryx borealis
Coniopteryx borealis er en av de sjeldnere voksvingene våre, og har antakelig en sørlig utbredelse i Norden.
Kjennetegn
Hodet er gult, antennene er brune og har 26–29 ledd. Forkroppen er gulbrun med brune flekker ved skuldrene. Vingemembranen er helt gjennomsiktig, hvis man fjerner vokslaget. I bakvingen er M (media) ikke gaffelgrenet. Hele dyret er som levende normalt dekket av en hvit voks og fremstår derfor som ensfarget hvit. Forvingelengde 1,8–2,8 mm.
Forvekslingsarter
C. borealis likner de fleste øvrige nordiske voksvinger, men bestemmes lett til slekten Coniopteryx på kombinasjonen av én tverribbe mellom radius og media i forvingen og fravær av gaffel på media i bakvingen. Den kan derfor bare forveksles med de fire øvrige nordiske Coniopteryx-artene, C. haematica, C. tineiformis, C. pygmaea og C. esbenpeterseni. Førstnevnte er ikke funnet i Norge, og tas lite hensyn til her. For å skille mellom artene må man (helst) lage mikroskoppreparat av hannenes genitalier. Med en del erfaring går det imidlertid også å skille dem under en god stereolupe uten å lage preparat først. Hos C. esbenpeterseni danner den komplekse strukturen rundt penis en ringformet struktur, mens den hos de øvrige ikke er ringformet. Dette er lettest å se fra siden og på dyr hvor genitaliene har blitt klargjort i f.eks. lut. C. esbenpeterseni (sammen med C. haematica i Sverige), er også den eneste av disse artene hvor hypandriet (siste bakkroppssternitt, nedenfor genitaliene) kun har en innbuktning på midten, og ikke i tillegg en på hver side, som hos de andre artene. Dette er enklere å se i stereolupe, uten klargjøring av dyret. Både hos C. esbenpeterseni og C. haematica går innbuktningen omtrent halvveis inn, men fasongen på hypandriet er tydelig forskjellig på de to. Dernest kan C. tineiformis skilles ut fra de andre med tre innbukninger, på at den midtre innbuktingen på hypandriet går mer enn halvveis inn mot fremkanten, hos de øvrige går den kun ca. ⅓ inn. Og til sist kan C. borealis skilles fra C. pygmaea ved å se på hypandriet fra siden; hos C. borealis stikker den nedre delen, processus terminalis, mye lenger ut enn den øvre, processus lateralis, mens hos C. pygmaea stikker de omtrent like langt ut. Hunner kan ikke bestemmes, bortsett fra at C. pygmaea kan skilles ut på skaftete gonapofyser. Sistnevnte finnes også i barskog, i motsetning til de andre.
Levevis
Levestedene er varme og frodige skogkanter, skoglysninger, kantvegetasjon og hekker, hvor både larver og voksne kan treffes på mange forskjellige løvtrær, bl.a. eik, bøk, bjørk, vier/pil/selje, svartor og hassel. Den er dessuten funnet på syrin i hager og parker. Både larver og voksne er rovdyr som jakter på bladlus og andre små insekter. Arten kan bankes ned fra vegetasjonen, og den kommer også til lys.
Livssyklus
Biologi og livssyklus er i all hovedsak ukjent, men likner sannsynligvis de øvrige voksvingers. Det er tre larvestadier, og larven overvintrer nokså sikkert i tredje stadium, gjemt i en kokong som den selv spinner. I Mellom-Europa er arten på vingene fra begynnelsen av mai til ut i august, i Norden begynner flygetiden noe senere.
Utbredelse
Første funn fra Norge er fra 1936, da den ble funnet i Granvin i Hordaland. Den er senere funnet en håndfull steder på Østlandet. Utbredelsen i Norden er begrenset til de nemorale eller boreonemorale løv- og blandingsskogskogsområdene i sør, slik sett er artsnavnet litt misvisende (”borealis” betyr ”nordlig”). Arten kjennes ellers fra det meste av Europa, samt fra Marokko og Tunisia.