Wesmaelius malladai har en nordlig utbredelse i Norden, men er også funnet et fåtall ganger i Danmark og Sør-Sverige.

Kjennetegn

Baksiden av hodet er brunt med en mørk midtstripe, og forkroppen mørkebrun med bred lys midtstripe. Forvingene er forholdsvis brede og klare, med et svakt gulaktig skjær og kun få mørke skygger og tegninger. Costalfeltet er ganske smalt, og radius har normalt tre sidegrener. Hannens 8. og 9. tergitt med tette busker av lange, gullgule børster. Bakvingene er blekgrå med mørke ribber. Forvingelengde 8–10,5 mm.

Forvekslingsarter

W. malladai kan særlig forveksles med W. nervosus, W. ravus og W. subnebulosus. Hannene hos disse artene skilles ved hjelp av genitalienes utseende, og hunnene skilles på subgenitalieplatene. For detaljer henvises til bestemmelsestabellen.

Levevis

Arten er vanligst i fjellområder, hvor den er funnet i opp til 2000 meters høyde, men i Skandinavia går den også mange steder helt ut til kysten. Den hører hjemme i barskogen, og den ser ut til å foretrekke kjølige og fuktige områder. Både larvene og de voksne er rovdyr som lever av ulike små insekter. Arten kommer til lys, som de fleste andre bladlusløver.

Livssyklus

Man kjenner ikke mye til denne artens biologi, men den har rimelig sikkert tre larvestadier, som de øvrige artene i slekten. Det er uvisst om overvintringen foregår i eggstadiet eller om det er larven som overvintrer. I så fall foregår det ganske sikkert i tredje stadium og gjemt i en kokong. Flygetiden strekker seg fra juli til oktober, og det er sannsynligvis én generasjon i året.

Utbredelse

W.malladai er vidt utbredt i Norge, men nevnes under dette navnet først av Løken i 1966, se detaljer under W. mortoni. I Sverige finnes den nord for ca. 60 °N og i Finland i det meste av landet. Fra Danmark er det bare kjent ett enkelt eksemplar, fanget i en lysfelle på Anholt 25. august 1972 (leg. E. Schmidt Nielsen). Den er ikke funnet i Island. Arten er ellers utbredt i fjellområder i Skottland og Mellom-Europa.