Rustkartlav Rhizocarpon oederi (Weber) Körber

Thallus er oppsprukket til areolert og blir opp til 5 cm i diameter. Hypothallus er utydelig. Areolene blir opp til 0,2 (–0,5) mm i diameter og er rust- eller okerfargete og matte. Areolene er vanligvis kantete og flate til svakt konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene blir opptil 0,5 i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er kantete, vedvarende flate og med tydelig kant, med en umbonat til gyrøs skive, dvs. med navleformet til foldet sterilt vev i skiven. Excipulumet er brunsvart og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst til svakt grønt i øvre del. Epihymeniet er oliven- til grønnsvart og reagerer ikke når K tilføres (K–). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er hovedsakelig 3-septerte, vedvarende fargeløse og måler 12–18 × 3–7 µm.

Arten inneholder ingen lavsubstanser.

Rustkartlav vokser på jernrikt berg og stein, og er ganske vanlig både i lavlandet og i fjellet.

Rustkartlav (Rhizocarpon oederi) og malmkartlav (R. pycnocarpoides) er de eneste jevnt rust- til okerfargete artene i slekten i Norge. Sistnevnte skiller seg fra rustkartlav ved å ha noe større areoler og apothecier, mer avrundede og mer sittende apothecier med en glatt eller umbonat (med navle, ikke folder) skive, og større, sub- til eumuriforme (med få til mange tverrvegger) ascosporer. Morfologisk kan R. oederi også forveksles med mønjelav (Tremolecia atrata), men den skiller seg morfologisk ved å ha runde, litt konkave apothecier med helt glatt skive og anatomisk ved å ha enkle ascosporer. Det forkommer også svakt og flekkvist rustfargede eksemplarer av bekkekartlav (R. lavatum) og grå kartlav (R. reductum), men disse er større arter med eumuriforme ascosporer.