Malmkartlav
Rhizocarpon pycnocarpoides
Malmkartlav er en sjelden samlet art som vokser på jernrike berg, særlig i gamle gruveområder men også i naturlig forekommende jernrike berg. Den er sterkt rustfarget og ligner den langt vanligere rustkartlav, R. oederi, men har større, muriforme, ikke 3-septerte ascosporer.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er fint areolert eller grynet, og blir opp til 5 cm i diameter. Hypothallus er svart, men er ofte dårlig utviklet. Areolene opp til 0,3 mm i diameter, rustfargete, matte, konvekse eller uregelmessige. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene er opp til 0,6 mm i diameter, svarte og uten pruina. De er runde, vedvarende flate og med tydelig kant, med glatt til umbonat skive. Excipulumet er brunsvart og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mørkt olivenbrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 sporer i hver ascus. Sporerene er sub- til eumuriforme, vedvarende fargeløse, og måler 22–30 × 10–16 µm.
Kjemi
Arten inneholder ingen lavsubstanser.
Habitat
Malmkartlav vokser på jernrikt, åpent soleksponert berg og stein. Arten er funnet både i gamle gruveområder og på naturlig forkommende jernrike berg. Den forekommer i lavlandet og opp til lavalpin region.
Kommentar
Arten var lenge bare kjent fra Tsjekkia, og er nylig (2012) funnet i Norge. Den synes å være sjelden, men kan være oversett da den ligner den vanlige rustkartlav, R. oederi, som vokser i samme habitat. Malmkartlav skiller seg fra rustkartlav særlig i sporestørrelse og septering, men også ved å danne større thalli og apothecier, og ved å ha mer avrundede apothecier med glatt til umbonat, ikke gyrøs, skive. Mønjelav, Tremolecia atrata, er også rustfarget og vokser i samme miljø, men har enkle sporer og mer eller mindre konkav, glatt apothecieskive.
