Hydroptilidae

| Hallvard Elven

| Hallvard Elven | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• Oxyethira flavicornis (Pictet, 1834)
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Hallvard Elven
• Utgiver
• Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
• Last ned (3.2 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Hann av Oxyethira flavicornis

Familien omfatter i Europa ti slekter og drøyt 110 arter. I Norge finnes fem slekter med til sammen 24 arter. Slekten Agraylea omfatter tre arter, hvorav den vanligste er Agraylea cognatella. Slekten Hydroptila omfatter syv arter hvorav den vanligste er Hydroptila tineoides. Slekten Ithytrichia omfatter artene Ithytrichia lamellaris og Ithytrichia clavata. Sistnevnte er kun funnet i Hakadalselva nord for Oslo (Andersen & Kjærandsen 2002). Slekten Orthotrichia omfatter tre arter, hvorav den vanligste er Orthotrichia costalis. Slekten Oxyethira omfatter ni arter. De to vanligste er Oxyethira flavicornis og Oxyethira frici, som begge er utbredt over hele landet.

Slekten Tricholeiochiton er tentativt funnet én gang i Norge. Et eksemplar av Tricholeiochiton fagesi ble funnet ved Kristiansand under et studentkurs tidlig på 1980-tallet (det. T. Andersen). Eksemplaret gikk dessverre tapt, og arten bør gjenfinnes før den regnes som norsk. Larven lever gjerne blant tett vegetasjon i små, permanente pytter og tjern og bygger et karakteristisk rektangulært hus av silke.

Familien omfatter meget små vårfluer med framvingelengde 2–5 mm. Vingene er meget smale og spisse med unntak av hos Agraylea, hvor de er noe mer butte. Framvingen er kraftig behåret og har en påfallende kombinasjon av liggende og utstående hår. Begge vingepar har lange hår langs bakkanten, og hos noen slekter også langs framkanten. De lengste hårene langs bakvingekanten er lengre enn bakvingens største bredde. Vingeribbene er gjerne reduserte og irregulære. Hodet mangler punktøyne hos Hydroptila, men har punktøyne hos de øvrige slektene. Antennen er kraftig og kortere enn framvingen. Den er kortere hos hunnen enn hos hannen. Maxillepalpen har fem segmenter hos begge kjønn. Første og andre segment er svært korte. Skinneleggene har henholdsvis 0, 2 og 4 sporer hos Hydroptila, og 0, 3 og 4 sporer hos de øvrige slektene.

| Hallvard Elven

| Hallvard Elven | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• Hydroptilidae
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Hallvard Elven
• Utgiver
• Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
• Last ned (1.1 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Sistestadium larver hos tre slekter i Hydroptilidae

Larvene i Hydroptilidae bygger bare hus i det siste larvestadiet.

Artene kan finnes i mange ulike typer vann. Agraylea-artene lever i innsjøer og i sakteflytende elver, og er også rapportert fra brakkvannsområder i Finland. Hydroptila-artene lever også i både stillestående og rennende vann, men er mest knyttet til elver og bekker. Ithytrichia-artene er mest knyttet til elver og bekker men er også funnet i vann med eksponerte, steinete strender. Orthotrichia-artene lever i både stillestående og rennende vann, og Orthotrichia costalis er dessuten funnet i brakkvann i Østersjøen. Oxyethira-artene forekommer i ulike typer ferskvannmiljøer, inkludert i sig i myrområder (Andersen & Hagenlund 2018). Larvene bygger ikke hus før i siste (femte) larvestadium. Før dette er de frittlevende og har et karakteristisk utseende med svært lange lemmer og lange utstikkende hår. I siste larvestadium bygger de portable hus som enten består av rent silkesekret eller som har små sandkorn eller algefilamenter inkorporert. Husene er vanligvis flattrykte fra siden, men noen slekter bygger flaskelignende hus med rundt tverrsnitt. Hos mange av artene er larvestadiet fortsatt ikke beskrevet.