Sericostomatidae
Hunn av Sericostoma personatum
Familien Sericostomatidae omfatter i Norge to slekter, hver med én art. Artene er middels store med relativt smale vinger. Larvene forekommer i bekker og elver med sand- og siltbunn og lever ofte nede i substratet. De bygger svakt buede, portable hus av små, flate sandkorn som legges kant i kant slik at husene får en glatt overflate.
- Innhold
- Antall
- Kjennetegn
- Økologi
Antall
Hann av Sericostoma personatum
Hode hos hann av Sericostoma personatum
Hannens maxillepalpe er kraftig oppsvulmet og ligger tett mot hodet hos begge artene i familien.
Familien omfatter i Europa fire slekter og 26 arter. I Norge finnes slektene Notidobia og Sericostoma, hver med én art. Notidobia ciliaris ble funnet første gang i Norge i Ørland i Sør-Trøndelag i 1965 (Solem 1967), og er senere tatt et fåtall steder i Sør-Norge og Trøndelag. Sericostoma personatum er utbredt over hele landet.
Kjennetegn
Familien omfatter middels store vårfluer med framvingelengde 10–15 mm. Hannen og hunnen er omtrent like store. Vingene er relativt smale med tett behåring. Hos Sericostoma personatum er framvingen tilnærmet ensfarget brun med svak, bronseaktig glans. Hos Notidobia ciliaris er framvingen tilnærmet ensfarget svart med svak, stålblå glans. Gaffel 1, 2, 3 og 5 finnes i framvingen, gaffel 1, 2 og 5 i bakvingen. Diskcelle finnes i framvingen, hos Notidobia også i bakvingen. Mediancelle mangler. Hodet mangler punktøyne. Antennen er omtrent like lang som framvingen og har korte ledd. Maxillepalpen har tre segmenter hos hannen, fem segmenter hos hunnen. Hos hannen er maxillepalpen sterkt fortykket med avrundet ytre kant og ligger tett inntil hodet. Skinneleggene har henholdsvis 2, 2 og 4 sporer.
Økologi
Larvene forekommer i bekker og elver med sand- og siltbunn og lever ofte nede i substratet. De bygger svakt buede, portable hus av små, flate sandkorn som legges kant i kant slik at husene får en glatt overflate.
Larve av Sericostoma personatum
Referanser
Solem JO (1967). Trichoptera fra ytre Sør-Trøndelag. Norsk entomologisk Tidsskrift 14: 65-67.