Apataniidae Wallengren, 1886

| Hallvard Elven

| Hallvard Elven | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• Apatania dalecarlica Forsslund, 1934
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Hallvard Elven
• Utgiver
• Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
• Last ned (3.6 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Hunn av Apatania dalecarlica

Familien omfatter i Europa to slekter og 26 arter. I Norge finnes slekten Apatania med syv arter. Flere av artene i «Apatania zonella-komplekset» er partenogenetiske og kan være vanskelige å skille fra hverandre (Salokannel et al. 2010). Av den grunn er også utbredelsen i Norge dårlig kjent for flere av artene. Apatania zonella, som er overveiende partenogenetisk, er en meget hardfør art som er funnet over det meste av landet inkludert i høyfjellet. Den er den eneste vårfluen som lever på Bjørnøya og Svalbard. Apatania stigmatella har kjønnet forplantning og er utbredt over det meste av landet. Apatania forsslundi er partenogenetisk og ble beskrevet av Tobias (1981) basert på materiale fra Varangerhalvøya i Finnmark. Det finnes antagelig ytterligere en ubeskrevet Apatania-art på Varangerhalvøya (se tegning i Tobias & Tobias 2008), men ferskt materiale må innsamles slik at den kan DNA-strekkodes før den eventuelt beskrives. 

| Hallvard Elven

| Hallvard Elven | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• Apatania stigmatella (Zetterstedt, 1840)
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Hallvard Elven
• Utgiver
• Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
• Last ned (1.9 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Ribbemønster hos Apatania stigmatella

Familien Apataniidae kan skilles fra andre vårfluefamilier ved at framvingens Subcosta ender i en tverribbe som går mellom Costa og Radius.

Familien omfatter små til middels store arter med framvingelengde 5–11 mm. Kjønnene er omtrent like store. Framvingen er relativt smal, kraftig behåret og er farget i duse grå og brune toner. Vingemerket (pterostigma) er kraftig markert og noe utbulende. Et karakteristisk trekk for familien er at framvingens Subcosta ender i en tverribbe som går mellom Costa og Radius (se figur). Gaffel 1, 2, 3 og 5 finnes i begge vingepar. Diskcelle finnes i framvingen mens mediancelle mangler i begge vingepar. Hodet har punktøyne. Antennen er omtrent like lang som framvingen. Maxillepalpen har tre segmenter hos hannen, fem segmenter hos hunnen. Skinneleggene har henholdsvis 1, 2 og 4 sporer. Beina har i tillegg til sporene tallrike kraftige pigger.

Familien har tradisjonelt blitt regnet som en underfamilie av familien Limnephilidae, men Wiggins (1996) behandlet gruppen som en egen familie, og denne plasseringen har etter hvert blitt akseptert.

Larvene lever på stein- og grusbunn i sig, bekker og elver, samt i innsjøer uten vegetasjon. De bygger svakt buete, portable hus av småstein. Flere av artene er helt eller delvis partenogenetiske, og hos disse er hannene sjeldne eller fraværende.