Pelagella castanea
Goniodoris castanea er lett å kjenne igjen på den rødbrune til mørkebrune kroppen med en bred kappekant rundt. Den lever på grunt vann i tareskogen der den spiser på sjøpung. Selv om arten kan bli stor, opptil 4 cm lang, er den vanskelig å få øye på, da den brune fargen ofte går i ett med bakgrunnen.
Arten kan kjennes igjen på den brede kanten rundt ryggen, samt den brune fargen med hvite pigmentflekker.
Kjennetegn
Slik som sin nære slektning Goniodoris nodosa har Goniodoris castanea en redusert kappe som ligger som et miniskjørt over ryggsiden. Arten kan bli opptil 40 mm lang, og kjennes lett igjen på sin rødbrune til mørk brune kropp. Kroppen er avflatet med en fiolinformet redusert og spikuløs kappe, som har en bred kant som krøller seg oppover og innover rundt hele ryggsiden. Kappekanten bak gjellebusken har ikke et innsnitt, men danner en kontinuerlig kjøl ut til halen. Både kappa og foten er dekket med myke koniske tuberkler som har hvite tupper. Rinoforene har opptil 17 lameller og kan være dekket med hvite flekker. En bred hvit eller gul stripe følger kjølen fra rinoforene ned til gjellbusken. Gjellebusken har som regel en mørkere farge enn resten av kroppen.
Goniodoris castanea beiter på kolonisekkedyr. Her har den spist rent et stort område.
Utbredelse
Arten har en kosmopolitisk utbredelse og er funnet så langt unna som Rødehavet, Japan og New Zealand. I europeiske farvann er den funnet fra Middelhavet til de Britiske øyene, og har langs norskekysten enn så lenge kun blitt observert noen få ganger fra Oslofjorden til i Gulen i Sognefjorden. Det var først i 2011 at arten ble funnet i norske farvann.
Levesett
Denne arten lever også på grunne farvann ned mot 30–40 meters dyp der den beiter på sekkdyr som Ascidia mentula, Botryllus schlosseri og Botrylloides leachi.
Arten ble beskrevet av Joshua Alder og Albany Hancock i 1845.
Forvekslingsarter
Goniodoris castanea har omtrent samme kroppsform som Goniodoris nodosa, men er i motsetning til denne rødbrun i farge.
Navnet til slekta Goniodoris kommer fra gresk gonio som betyr vinkel eller kant. Doris er et navn fra gresk mytologi der Doris var en havnymfe som var datter av havgudene Oceanus og Tethys.
Artsnavnet castanea er fra latin og betyr kastanje. Dette refererer til den kastanjebrune fargen på kroppen.
Videoen viser Goniodoris castanea som legger egg på omtrent 7 meters dyp på Frans Kok Rif i Grevelingen i Nederland.
Kilder
Evertsen J (2011). Goniodoris castanea – en skjult skatt blandt sjøpung. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2011/03/31/goniodoris-castanea-en-skjult-skatt-blandt-sjopung/ hentet 20. desember 2020.
Picton B og Morrow C (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Goniodoris castanea Alder & Hancock, 1845. www.artsdatabanken.no/Pages/300867. Nedlastet <dag/måned/år>.