Vierdvergmarihøne Scymnus (Neopullus) limbatus Stephens, 1832

Voksne: Grunnfargen på hodet, pronotum og dekkvingene er svart. Dekkvingene er oftest helsvarte, men fra utlandet finnes eksemplarer som har to store og vel avgrensete rødbrune flekker som dekker det meste av dekkvingene. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er kraftig hvirvlet. Første bakkroppsledd har fullstendige lårlinjer mot sidene. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Farge på antenner, munndeler og bein varierer fra brun til svart. Antennene er korte. Lengde: 1,6–2,0 mm. 

Vierdvergmarihøne finnes i Norge trolig over det meste av landet, men antas å være sterkt oversett. De fleste funn er fra Østlandet, men den er også funnet i kontinentale strøk i Østerdalen og Gudbrandsdalen, samt i Pasvik i Finnmark. Ellers i Norden har den en vid utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa og østover i Sibir, samt Iran. 

Vierdvergmarihøne lever av skjoldlus og bladlus og ser ut til å være sterkt knyttet til selje, vier eller osp. Den utnytter en rekke habitater, men finnes oftest i skogkanter og varme skråninger med gode bestand av Salix. Arten overvintrer som voksen ofte under bark på seljetrær.