Facelina auriculata
Facelina auriculata er en fargerik nakensnegl som er lett å kjenne igjen på at den har skiver på rinoforene, og på den vakre blåfargen på cerata. Den er vanlig i tareskogen langs hele norskekysten.
Den karakteristiske blåfargen og cerata i grupper gjør at arten er lett å skille fra de to andre artene i slekta.
Kjennetegn
Facelina auriculata er en fargerik nakensnegl som kan bli opptil 38 mm lang. Den har en slank snegleformet kropp der ryggsiden er tett besatt med 5 til 7 tydelige grupper med fingerformede cerata. Det er tydelig skille mellom første og andre gruppe med cerata. Munntentaklene er lange og bevegelige, og fronten av foten er dratt ut til små og korte fothyrno. Rinoforene er lamellate, der halvparten av de opptil 20 lamellene er vide og fullstendige, mens resten er ufullstendige halvsirkler mellom hver fullstendige lamell.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit med rosa fargeskjær i hoderegionen. Karakteristisk for arten er de røde tarmkanalene i cerata, og at cerata har en ytre pigmentering med blå iriserende farge. Munntentaklene og de gulaktige rinoforene er dekket med striper av hvit pigmentering. Hvit pigmentering forekommer også som hvite tupper på cerata, og som en hvit linje som går ned hele halen.
Vi finner ofte arten sammen med maten som er hydrozoer, gjerne på tareblad som her.
Utbredelse
Facelina auriculata er funnet fra Middelhavet og nordover til de Britiske øyer, og vestkysten av Sverige. Den er funnet langs hele norskekysten fra Oslofjorden nord til Finnmark.
Levesett
Facelina auriculata er vanlig på grunt vann fra fjæresonen og ned i tareskogen. Den spiser hydrozoer, og lever av mange ulike arter hydrozoer i slektene Clava, Clytia, Cordylophora, Eudendrium, Tubularia, Dynamena, Laomedea og Obelia.
Facelina auriculata er ofte å se på tareblader, og virker å være svært vanlig i Nord-Norge om sommeren.
Forvekslingsarter
Facelina auriculata skiller seg fra F. bostoniensis og F. dubia ved at den har cerata i tydelige grupper, det har ikke de to andre artene. Den bør også være lett å kjenne igjen på den karakteristiske blå fargen.
Etymologi
Slektsnavnet Facelina kommer fra latin og betyr linjert utseende.
Artsnavnet auriculata kommer fra latin og betyr øreflipper. Dette er en henvisning til de lamellate rinoforene.
Kommentarer
Tidligere ble navnet Facelina coronata brukt om denne arten, men artsnavnet auriculata er eldre og har derfor prioritet for denne arten.
Slik illustrerte Joshua Alder og Albany Hancock arten som de kalte Eolis Coronata i 1845. De tegnet også eggstrengen.
Facelina auriculata filmet i New Quay på vestkysten av Wales i Storbritannia.
Kilder
Martynov A, Mehrotra M, Chavanich S, Nakano R, Kashio S, Lundin K, Picton B og Korshunova T (2019). The extraordinary genus Myja is not a Tergipedid, but related to the Facelinidae s. str. with the addition of two new species from Japan (Mollusca, Nudibranchia). ZooKeys 818:89–116.
Odhner NH (1939). Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1939:1–92.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Facelina auriculata (Müller, 1776). www.artsdatabanken.no/Pages/308075. Nedlastet <dag/måned/år>.