Lomanotus genei Vérany, 1846

Lomanotus genei er en art som kan bli opptil 94 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet, der ryggsiden har en utvidet kappekant (gjelleskjørt) som følger kanten på ryggsiden helt ned til halen. Gjelleskjørtet har vaseformede papiller i tuppen. Gjelleskjørtet danner halvmåneformede skiver med 3 til 5 papiller på hver skive.

Munnsløret danner to par med korte fingerformede munntentakler. Rinoforene sitter på store rinoforslirer som danner korte fingerformede utvekster på toppen. Selve rinoforene er dråpeformete og lamellate.

Det finnes tre ulike fargevarianter av denne arten. Den første varianten er kroppsfargeløs uten ytre pigmentering. Kroppen er halvgjennomsiktig gråhvit, med et gult fargeskjær langs kanten på det første gjelleskjørtet og som dekker hele ryggsiden fra det andre gjelleskjørtet til halen.

Den andre fargevarianten har en gjennomsiktig hvit kropp med gule tupper på munntentakler, rinoforer og papiller på gjelleskjørtet. Den tredje fargevarianten har en ugjennomsiktig rød kropp med gule tupper på munntentakler, rinoforer og papiller på gjelleskjørtet.

Arten har sin utbredelse fra Middelhavet til de Britiske øyer og Shetland. Lenger øst er den funnet til den svenske vestkysten ved Koster. I Norge er arten foreløpig kun funnet ved Egersund.

Arten er funnet fra grunt vann ned til 90 meters dyp. Den spiser på hydrozoen Nemertesia ramosa.

Slektsnavnet Lomanotus er sammensatt av det greske ordet loma som betyr frynse, og det greske ordet notus som betyr rygg. Det henviser til gjelleskjørtene som går langs kanten på ryggsiden.

Artsnavnet genei er etter navnet til den italienske naturforskeren Carlo Giuseppe Gené (1800-1847) som jobbet ved universitet i Pavia.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Lomanotus genei Vérany, 1846. www.artsdatabanken.no/Pages/329265. Nedlastet <dag/måned/år>.