Calliopaea bellula
Calliopaea bellula er en liten avlang snegle i gruppa Sacoglossa. Arten lever i ålegrasenger der den spiser egg fra andre heterobranchier.
Kjennetegn
Calliopaea bellula har en avlang snegleformet kropp der ryggsiden er dekket med oppblåste cerata som har en rund eller dråpelignende form. De sitter i opptil 6 rader langs den nederste 2/3 av ryggsidene, men dekker ikke halen. Rinoforene sitter helt fremst på hodet og er lange, tynne og fingerformede. Øynene er synlige som to sorte prikker rett bak rinoforene. Kroppen kan bli opptil 10 mm lang.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit, men den har ytre pigmentering bestående av grågrønne, gråsvarte til rødbrune og hvite prikker som kan dekke deler eller hele ryggsiden av kroppen. De indre organene og tarmkanalene er sjelden synlige på grunn av den tette ytre pigmenteringen.
Utbredelse
Arten er liten og vanskelig å finne, utbredelsen er derfor dårlig kjent. Det er rapportert noen få funn fra Oslofjorden og Vestlandet.
Calliopaea bellula fotografert i Istres vest for Marseille i Frankrike.
Levesett
Siden denne arten tilhører gruppen Sacoglossa er det naturlig å forvente at den også er en herbivor snegle. Men, Calliopaea bellula har i stedet utviklet sine mekanisk penetrerende raspetenner til å stikke hull på egg fra andre heterobranche snegler som Philine quadripartita. Det er godt mulig at arten også kan spise på egg fra andre arter av heterobranche snegler. Calliopaea bellula ser lik ut som, og kan være synonym med, en annen art i samme slekt, Calliopaea oophaga. Den er rapportert å spise egg fra andre arter innen Philine. Det er kjent at den også kan spise egg fra arter av nakensnegler som Polycera quadrilineata, og egg fra sacoglosser som Alderia modesta og Limapontia capitata.
Arten er assosiert med ålegrasenger og finnes derfor på grunt vann fra 1 til 10 meters dyp.
Forvekslingsarter
Calliopaea bellula, er sammen med Alderia modesta og Placida dendritica, de eneste sacoglossene i våre farvann som har cerata. Rinoforene hos P. dendritica er lange, sylindriske og sammenrullede, mens de hos C. bellula er lange, tynne og fingerformede. A. modesta har ikke lange rinoforer.
Calliopaea bellula kan med sine oppblåste cerata ved første øyekast ligne på nakensnegler i slektene Amphorina, Capellinia og Eubranchus. Hos disse artene, som er ekte nakensnegler, dekker cerata hele ryggsiden fram til rinoforene, mens de hos C. bellula bare dekker 2/3 av ryggsiden.
Etymologi
Slektsnavnet Calliopaea kommer fra gresk mytologi og er oppkalt etter Kalliopë: hun med den vakre stemmen. Kallopë er muse over episk poesi og veltalenhet. Hun er datter av Zevs og Mnemnosyne, som er mor til de ni musene.
Artsnavnet bellula kommer fra latin og betyr vakker.
Slik tegnet Alcide Charles Victor Marie Dessalines d'Orbigny arten i den originale beskrivelsen.
Kommentarer
Det er beskrevet en annen art som både ser lik ut og som også spiser egg fra andre heterobranchier, Calliopaea oophaga Lemche, 1974, som kan være synonym med denne arten.
Kilder
Coelho R, Malaquias M og Calado G (2006). Calliopaea bellula feeding upon egg-masses of Haminoea orbignyana: oophagy among opisthobranch molluscs. Journal of the Marine Biological Association of the UK 86: 423–424.
Filho HG, Paulay G og Krug PJ (2019). Eggs sunny-side up: a new species of Olea, an unusual oophagus sea slug (Gastropoda: Heterobranchia: Sacoglossa), from the western Atlantic. Zootaxa 4614(3): 541–565. https://doi.org/10.11646/zootaxa.4614.3.7
Jensen K (1986). Observations on the feeding, copulation and spawning of the Ascoglossan Opisthobranch Calliopaea oophaga Lemche. Ophelia 25: 97–106.
Orbigny, AC ‘d (1837). Mémoire sur des espèces et sur des genres nouveaux de l'ordre des nudibranches observés sur les côtes de France. Magasin de Zoologie. 7, classe 5: 1–16, pl. 102–109.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Calliopaea bellula d'Orbigny, 1837. www.artsdatabanken.no/Pages/334748. Nedlastet <dag/måned/år>.