Styrket kunnskap om skogens dynamikk, struktur og artsmangfold i Natur i Norge

Publisert Sist endret

Hva bør tas i betraktning når vi skal beskrive den utviklingen som skjer i en skog, og som vi omtaler som skogdynamikk? Hvilke variabler er best egnet for å beskrive skogdynamikken, og hvilke gradienter relatert til menneskelig påvirkning trenger vi for å beskrive denne påvirkningen? Dette var spørsmål som ei faggruppe skulle ta stilling til, og som det nå er blitt laget en egen utredning for å avklare.  

Creative Commons Attribution Share-alike | Rune Halvorsen

Skog med liggende og stående død ved. Storfjorden på Sunnmøre.

Hva er "skog"?

Fordi begrepet "skog" brukes med så mange ulike definisjoner, benyttes det i Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN) bare som et generelt begrep for arealer med preg av skog.  
 
Å ha preg av skog betyr at arealet kan være mer eller mindre tresatt, og at det kan være i ulike utviklingsfaser fra en eng som begynner å gro igjen med trær, til en gammel skog som har stått urørt i flere hundre år.  

Menneskelig påvirkning

Innenfor det store spennet av hva skog kan være, finner vi et stort mangfold av ulike former for menneskelig påvirkning. Dette gjelder også avvirkning av skogen gjennom hogst.  

Hogst kan gjøres på mange ulike måter, og gjennom historien har ulike hogstformer avløst hverandre. Hvor stort avtrykket fra hogst er på skogøkosystemet varierer mellom hogstmetodene, fra forsiktig plukkhogst som bevarer et lukket tresjikt og et skogklima, til snauhogst som kan sette et stort, langvarig avtrykk på skogens strukturer.

Oppsummerer dagens kunnskap

Med dette som bakteppe, ble det nedsatt ei faggruppe som skulle oppsummere kunnskapen om naturvariasjon i skogsmark – fra produksjonsskog til naturskog.  

Formålet var å forbedre beskrivelsen av skogdynamikk i neste versjon av NiN (NiN 3.0), som skal lanseres mot slutten av 2023.  

Forskere og andre ressurspersoner fra NINA, NIBIO, NMBU, Miljøfaglig utredning, Glommen Mjøsen Skog og UiO-NHM har deltatt i prosjektet. Arbeidet har vært finansiert av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, og ledet av UiO-NHM.  

Død ved gir liv 

Ekspertene sammenstilte kunnskap fra et bredt spekter av forskningsfelt som angår skog. Skogen er levested for mer enn halvparten av Norges mangfold av arter, hvorav mange er knyttet til død ved.  
 
Hvor mye død ved en finner i en skog, er et resultat av skogens naturlige vekstforhold, naturlige forstyrrelser, uttak av tømmer og tid siden hogstpåvirkning eller forstyrrelse. Jo mer skogen har blitt hogd gjennom lang tid, desto mindre død ved finnes det i dag.  

Creative Commons Attribution Share-alike | Rune Halvorsen

Nedbrutt granlåg fra Solhomfjell, Gjerstad i Agder. Treet falt vinteren 1988/89 etter en vinterstorm, og bildet er tatt 33 år etter i 2022.

Viktig variabel

Mengden død ved øker med markas produktivitet, noe som henger sammen med miljøforholdene.  
Det viser seg imidlertid at mengden død ved målt som andel av all ved (levende, død og fjernet ved hogst) varierer mindre med skogens ulike miljøforhold og dominerende treslag.  

Andel død ved synker med økende hogstpåvirkning, og er derfor foreslått som mål på graden av menneskers påvirkning av skogen.  

Variasjonen i dødvedegenskaper som for eksempel forekomst av både stående og liggende død ved, store dimensjoner og mye nedbrutt virke, er også viktig for artsmangfoldet. Det foreslås derfor en variabel i NiN (dødved-variasjon) som supplerer den totale dødvedandelen.  

Påvirkningen av forstyrrelser

Creative Commons Attribution Share-alike | Rune Halvorsen

Vindfelt skog etter stormen Dagmar, tatt i 2012.

For å få et klarere bilde av skogdynamikken, er det i tillegg til dødved nødvendig å beskrive skogens utviklingsforløp etter forstyrrelser (inkludert hogstinngrep).  

Basert på litteraturgjennomgang og analyser foreslår ekspertene en revidert beskrivelse av skogens utviklingsstadier som en variabel.  

Variabelen spenner fra områder som mangler trær etter storskala forstyrrelse (hogst, intensive branner eller stormfellinger) via eldre skog, til skog som enten er preget av såkalt kohort dynamikk (der forstyrrelsen resulterte i at mange av de eldre trærne overlevde), eller som er preget av naturlige småskala forstyrrelser (med lang tid siden en større forstyrrelse), og der forstyrrelsene blir etterfulgt av gjenvekst av enkelttrær eller grupper/aldersklasser av trær.

Mer kunnskap

Til sammen gir de foreslåtte variablene et godt utgangspunkt for å beskrive hovedtrekkene i skogdynamikken.  

Ekspertene peker imidlertid også på flere kunnskapshull som bør tettes. Blant annet mangler vi mye kunnskap om våre varierte lauvskoger.  

Fordi måten skogbruket drives på i dag (bestandsskogbruk) er relativt ny, mangler også kunnskap om langsiktige effekter av dagens driftsformer.