Verktøy for kartlegging av kystlynghei

• Innhold
• Hva er kystlynghei, og hva kan den forveksles med?
• Utbredelseskart
• Verktøy for bedre kartlegging

Hva er kystlynghei, og hva kan den forveksles med?

Kystlynghei er heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima. Naturtypen er dominert av dvergbusker, særlig røsslyng Calluna vulgaris. Kystlynghei er formet gjennom rydding av kratt og skog, og er betinget av langvarig hevd med beite, lyngbrenning og stedvis lyngslått.

Ved kartlegging er det flere andre åpne naturtyper som kystlyngheia kan forveksles med:

• T31 Boreal hei – kan minne om kystlynghei i dårlig tilstand som ikke beites eller brennes
• T32 Semi-naturlig eng – kan minne om kalkrike og nitrofile kystlyngheier
• V Våtmarkssystemer – fordi kystlynghei på fuktig mark har grenseoverganger til myr
• T1 Nakent berg og T6 Strandberg – fordi disse kan utgjøre store prosentandeler av kystlynghei

Utbredelseskart

For å gjøre det enklere å avgjøre om slike åpne naturtyper langs kysten er kystlynghei, eller en av forvekslingstypene, fikk Møreforsking, NIBIO, Lyngheisenteret og Universitetet i Bergen i oppdrag å samle informasjon om kystlyngheias utbredelse.

Prosjektet har resultert i et kart med kystlyngheias potensielle utbredelse. Kartet er basert på tre hovedkilder til informasjon:

1) tilgjengelige data over kartlegginger av kystlynghei og annen dokumentasjon av utbredelse

2) forekomst av bioklimatiske seksjoner (O2 og O3)

3) kunnskap om lokal landbrukshistorie og paleoøkologiske undersøkelser.

Kartet vil gi en bedre forståelse av kystlynghei i NiN, og forhåpentligvis bidra til færre forvekslinger med andre naturtyper, særlig boreal hei.

Verktøy for bedre kartlegging

Kartet, i kombinasjon med noen prinsipper for kartlegging av kystlynghei i og utenfor det potensielle utbredelsesområdet, er ment å skulle være et verktøy for kartlegging av kystlynghei. Prinsippene er også utarbeidet av Møreforsking og partnere.

Prinsippene er som følger:

Innenfor utbredelsesområdet til naturtypen skal arealer kartlegges som kystlynghei dersom de:

1) fyller alle kriterier for naturtypen kystlynghei, eller

2) kan være kystlynghei ut fra vegetasjon og andre parametere, men viktige opplysninger mangler (for eksempel om brukshistorikk og brenning), eller

3) har en vegetasjon og historie som er forenlig med kystlynghei i dårlig økologisk tilstand (for eksempel på grunn av gjengroing, oppgjødsling eller overbeite)

Innenfor kystlyngheienes potensielle utbredelsesområde brukes et "ekskluderingsprinsipp" ved kartlegging. Det vil si at lynghei-liknende arealer her bare kan kartlegges som andre naturtyper dersom lokal kunnskap eller andre grunner tilsier det.

Kystlynghei kan også forekomme i mer kontinentale strøk, utenfor det potensielle utbredelsesområdet. Her er forekomsten mindre sannsynlig, og arealer kartlegges som kystlynghei bare dersom vegetasjon eller annen informasjon om bruk eller historie tilsier det. Utenfor det potensielle utbredelsesområdet brukes altså et "inkluderingsprinsipp".