Hva er 1800-tallsgrensa?

• Innhold
• Hvorfor har vi 1800-tallsgrensa?
• Tidspunkt for etablering avgjør 
• Grensetilfeller
• Siteres som:

Når Artsdatabanken risikovurderer fremmede arter settes en grense ved år 1800. Fremmede arter som er etablert i Norge per år 1800 skal ikke risikovurderes, mens øvrige fremmede arter blir risikovurdert i henhold til retningslinjene. Denne grensen er den samme som vårt naboland Sverige bruker.

Hvorfor har vi 1800-tallsgrensa?

Mange fremmede arter har en lang historie i Norge. De kom til Norge med tidlig jordbruk og husdyrhold for flere tusen år siden, og har uten tvil vært etablert her lenge. I noen tilfeller er denne historien så lang at det faktisk kan være vanskelig å avgjøre om arten er en "gammel" fremmed art eller om den er hjemmehørende (stedegen) i Norge. Dette gjelder for eksempel åkerminneblom Myosotis arvensis. Kunnskapen om artsmangfoldet så langt tilbake i tid er for mangelfull til at man kan gjøre gode risikovurderinger. Etter 1800 økte interessen for naturvitenskap, noe som gjør at datagrunnlaget etter hvert ble bedre. Med utgangspunkt i dette har Artsdatabanken satt grensen ved år 1800 for hvilke arter som skal risikovurderes.

1800-talls grensa er også en viktig grense mot Rødlista for arter. Retningslinjene for rødlistevurdering sier at fremmede arter etablert per år 1800 skal behandles som hjemmehørende (stedegne) og dermed rødlistevurderes. Derfor er gamle hageplanter som for eksempel akeleie Aquilegia vulgaris rødlistevurdert, selv om den per definisjon er en fremmed art. Akeleie står ikke i Rødlista siden den er vurdert som livskraftig.

Tidspunkt for etablering avgjør 

Merk at det er tidspunktet for etablering som avgjør om arten skal risikovurderes eller ikke. Mange av artene som blir risikovurdert kan ha kommet til Norge før 1800, men de ble ikke etablert før etter 1800 (eksempel B i figuren).

Det finnes unntak fra denne hovedregelen. Dersom en etablert art dør ut før 1800, men introduseres igjen senere, kan den bli risikovurdert. Villsvin Sus scrofa fantes i Norge, i alle fall fram til rundt år 1000 da den døde ut. Villsvinet kom tilbake til Norge på 1990-tallet, og dette var individer som stammet fra dyr rømt fra fangenskap i Sverige. Arten vandret selv over grensa til Norge, men er likevel en fremmed art fordi den etter Artsdatabankens definisjon er fremmed også i Sverige.

Moskus Ovibos moschatus er en art som, i likhet med villsvin, har vært hjemmehørende i Norge. Arten fantes her under siste istid, men døde så ut. I motsetning til villsvin ble moskus bevisst satt ut på Dovre rundt 1950. Dyrene ble innført fra Grønland. Arten er fortsatt fremmed etter Artsdatabankens definisjon og etablert etter 1800. Moskus blir derfor risikovurdert.

Grensetilfeller

Dokumentasjonen på arter som etablerte seg rundt år 1800 kan være sprikende og uklar, og det er ikke alltid enkelt å avgjøre om en art ble etablert før eller etter årstallet.

Edelgran Abies alba og europalerk Larix decidua er begge fremmede arter, som fram til og med 2012 ble risikovurdert for Fremmedartslista. På grunn av ny informasjon som tilsa at de var etablert per 1800, ble disse artene ikke risikovurdert fra 2018. I Fremmedartslista 2023 er karplanter som vinterkarse Barbarea vulgaris og moskuskattost Malva moschata også unntatt risikovurdering fordi man ble oppmerksom på gammel informasjon som tydet på at disse artene allerede var etablert per år 1800.

Det er viktig å understreke at arter som beveger seg over til den andre siden av 1800-grensa fortsatt er fremmede. De blir ikke hjemmehørende selv om gamle kilder viser at artene var etablert per år 1800. De blir derimot behandlet på samme måte som de hjemmehørende artene ved at de blir vurdert for Rødlista.

Det er også viktig å være klar over at fremmede arter som tidligere er vurdert til høy eller svært høy risiko, ikke slutter å ha en negativ påvirkning på norsk natur om ny informasjon tilsier at de var etablert før år 1800.

Uansett hvilken grense man velger, vil denne være mer eller mindre vilkårlig og det er ikke til å unngå at det vil finnes grensetilfeller. I Danmark brukes året 1700, mens Storbritannia og IUCN (The International Union for Conservation of Nature) bruker året 1500.