For karplanter, ferskvannsfisker, fugler, lav, pattedyr og spretthaler er det gjort egne vurderinger for Svalbard. Rødlista for arter på Svalbard omfatter 166 arter (21,4 % av alle vurderte arter). Majoriteten av de truede artene på Svalbard har svært liten populasjonsstørrelse. 

For Svalbard er 485 arter vurdert for Rødlista 2021: 268 laver, 177 karplanter, 34 fugler, fem pattedyr og én ferskvannsfisk. I tillegg ble 56 spretthaler vurdert for Svalbard til Rødlista for arter 2010. Disse er fortsatt gjeldende, hvilket betyr at totalt 541 arter er vurdert for Svalbard per 2021. 

Vurderingsområdet Svalbard omfatter Spitsbergen og øyene omkring Bjørnøya og Hopen, samt kystområdene innenfor 12 nautiske mil.

Antall arter på Rødlista 2021

Av 541 vurderte arter står 116 arter (21,4 %) på Rødlista. Det betyr at de er vurdert til en av disse kategoriene: regionalt utdødd RE, kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU, nær truet NT og datamangel DD. De 425 artene som ikke er på Rødlista, er vurdert til kategorien livskraftig LC. Artene i de forut nevnte kategoriene er vurderte arter. Arter som ikke er vurdert er plassert i kategoriene ikke egnet NA eller ikke vurdert NE. 

Antall truede arter

Arter i kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar kalles truede arter. Av de 116 artene på Rødlista er 67 arter truet, noe som utgjør 12,4 % av de vurderte artene. Truede arter har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut hvis de rådende forhold vedvarer. Av de 67 truede artene er 9 arter vurdert som kritisk truet, 21 som sterkt truet, og 37 som sårbar. Flest truede arter finnes i gruppen karplanter med 35 arter. 

Både andelen arter på Rødlista (21,4 %) og andelen truede arter (12,4 %) for Svalbard er noe høyere enn tallene for Fastlands-Norge med norske havområder (henholdsvis 21,2 % og 11,8 %).  

Øvrige rødlistekategorier 

Kategorien nær truet NT innebærer at en art innfrir en eller flere av de tallfestede terskelverdiene for NT på kriteriene A-E. Av de 116 artene på Rødlista er 49 vurdert til nær truet. Arter plasseres i rødlistekategorien datamangel DD når datagrunnlaget er mangelfullt, og mulig kategori omfatter alt fra kritisk truet til livskraftig. Ingen av de vurderte artene på Svalbard er vurdert til datamangel. Dessuten er ingen av de vurderte artene på Svalbard vurdert til kategorien regionalt utdødd RE. 

Utslagsgivende kriterier for truede arter 

Hver enkelt art er vurdert mot fem rødlistekriterier A-E utarbeidet av IUCN. Det kriteriet eller de kriteriene som gir høyeste risiko for utdøing, blir utslagsgivende. Vurderingene gjøres ut ifra nåværende bestandssituasjon, samt utvikling i nær fortid eller framtid. Dette betyr at arter som tidligere har vært i kraftig tilbakegang, men hvor nedgangen har stanset, ikke nødvendigvis lenger oppfyller kriteriene for å bli rødlistet. 

Her gis en oversikt over hvilke kriterier som har vært utslagsgivende for de truede artene på Svalbard: 

A-kriteriet: reduksjon i populasjonsstørrelse

A-kriteriene blir utslagsgivende på arter med en betydelig reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på tre generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år). De ulike A-kriteriene A1-A4 peker til hvilket tidsrom man har vurdert nedgangen over. For eksempel brukes A2 der reduksjonen har skjedd de siste tre generasjoner, og A3 der reduksjonen forventes skje de kommende tre generasjoner. Samlet sett er ett eller flere av A-kriteriene utslagsgivende for 10 truede arter på Svalbard. Fjellreinlav Cladonia mitis er for eksempel vurdert til sårbar VU på grunn av blant annet pågående nedgang på over 30 % - en nedgang som i hovedsak skyldes økt reinbeite. En av de vanligste sjøfuglene på Svalbard, polarlomvi Uria lomvia, er vurdert til sårbar på grunn av nedgang i hekkebestanden i løpet av artens tre siste generasjoner. Samlet sett er A-kriteriene utslagsgivende for to fuglearter, fire laver, tre karplanter og ett pattedyr.

B-kriteriet: begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal

B-kriteriene blir utslagsgivende på arter som har et begrenset utbredelsesområde og/eller forekomstareal i kombinasjon med minst to av underkriteriene: kraftig fragmentering eller få lokaliteter, pågående nedgang og ekstreme fluktuasjoner. Ett eller begge av B- kriteriene er utslagsgivende for 18 av de truede artene. Dette omfatter seksten karplanter og to laver. Majoriteten av disse er angitt å ha kraftig fragmenterte delpopulasjoner, noe som betyr at de fleste delpopulasjonene er små og isolerte og dermed er det liten sjanse for å rekoloniseres om de dør ut. Pågående nedgang i kvaliteten og/eller arealet av artens habitat er også en viktig bidragende faktor til at artene blir rødlistet etter B-kriteriene. En av artene vurdert etter B-kriteriene er den sterkt truede karplanten dvergarve Arenaria humifusa. Dvergarve har et begrenset forekomstareal og kraftig fragmenterte delpopulasjoner som ser ut til å være relikter fra perioden rett etter forrige istid. For å toppe det hele opplever dvergarve også pågående nedgang av blant annet habitatets kvalitet på grunn av direkte og indirekte effekter av klimaendringer.

Småøyentrøst Euphrasia wettsteinii er på Svalbard vurdert til sterkt truet EN etter B-kriteriet.

C-kriteriet: liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang

De to C- kriteriene blir utslagsgivende på arter som både har en liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang. C-kriteriene er utslagsgivende for 16 av de truede artene på Svalbard. Disse har alle en populasjonsstørrelse på færre enn 10 000 individer. Kriteriet C1 krever både en liten populasjonsstørrelse og en kvantifiserbar pågående nedgang over én til tre av artens generasjoner. I alt tretten truede arter på Svalbard; to fugler og elleve laver, har C1 som gjeldende kriterium. C2-kriteriet brukes på arter som har liten populasjonsstørrelse, pågående nedgang og en uheldig delpopulasjonsstruktur. Den uheldige strukturen kan enten være at de få individene er "spredt tynt" over flere delpopulasjoner, eller at de fleste av individene finnes i én og samme delpopulasjon. Hos arten vi ble kjent med i forrige seksjon, dvergarve, er C2- kriteriet også utslagsgivende for kategori. Dvergarve finnes kun i fem områder på Svalbard, og selv den største av delpopulasjonene består av få reproduksjonsdyktige individ. Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa er også svært fåtallig og i pågående nedgang, men i motsetning til dvergarve er arten kun kjent fra én lokalitet på Svalbard. Totalt tre arter, én karplante og to laver, er truet med C2 som gjeldende kriterium.

D-kriteriet: svært liten populasjonsstørrelse eller arealmessig svært begrenset

Av de 67 truede artene på Svalbard har 44 arter (65,7 %) kriteriet D1 svært liten populasjonsstørrelse som gjeldende kriterium. Dette innebærer for truede arter at det er færre enn 1000 reproduksjonsdyktige individ i populasjonen. Majoriteten av de truede artene på Svalbard har med andre ord svært små populasjoner. For eksempel anslås det at kildemarikåpe Alchemilla glomerulans kun har mellom 15 og 45 reproduksjonsdyktige individ på artens ene lokalitet på Bjørnøya. Sabinemåke Xema sabini er også en art som opptrer svært fåtallig på Svalbard, og med en hekkebestand som ligger et sted mellom 20 og 150 individer vurderes arten som sterkt truet. Kun to arter har D2 begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter som gjeldende kriterium. For at en art skal rødlistes etter D2 skal det foreligge en kjent og sannsynlig trussel mot lokaliteten(e).

Fjelljo Stercorarius longicaudus (VU) er én av de 44 truede artene på Svalbard som er vurdert etter D1-kriteriet svært liten populasjonsstørrelse

Påvirkningsfaktorer for truede arter 

Påvirkning fra stedegne arter og klimaendringer er de påvirkningsfaktorene som er angitt for flest arter på Svalbard, henholdsvis 30 og 27 av de totalt 67 truede artene. Påvirkning fra stedegne arter er aktuelt for flest karplanter og laver. For de truede karplantene er konkurransen fra stedegne arter antatt å bli forverret med klimaendringer. Stedegne arter kan også påvirke truede arter indirekte ved at de endrer habitatet gjennom blant annet beite og tråkk. Beite fra svalbardrein Rangifer tarandus platyrhynchus er angitt som en negativ påvirkningsfaktor for mange truede lavarter på Svalbard, deriblant fjellreinlav og grå reinlav Cladonia rangiferina. Dette kan du lese mer om i artsgruppeomtalen av laver. Likeledes er gåsebeite en tilleggsutfordring for enkelte karplanter, for eksempel kongsfjordgras ×Arctodupontia scleroclada.  

Klimaendringer gjør seg også i økende grad gjeldende på Svalbard, særlig for karplanter, men også for laver, fugler og pattedyr. Arealendringer, den desidert største påvirkningsfaktoren i Fastlands-Norge med havområder, påvirker kun 10 truede arter på Svalbard.  

13 av de truede artene har ingen angitte menneskeskapte påvirkninger, men er truet utelukkende fordi de har små populasjoner.   

Endringer fra 2015 til 2021 

Når vi ser på endringer fra 2015 til 2021, ser vi kun på arter som har blitt vurdert til begge revisjonene. Spretthaler ekskluderes med andre ord fra tallgrunnlaget. Totalt 481 arter som er vurdert i 2021 ble også vurdert i 2015. Av disse er det 66 arter som har endret kategori til 2021. Hele 46 arter har fått en høyere kategori i 2021 enn i 2015, det vil si at de nå er vurdert å ha en høyere risiko for å dø ut. 23 av disse artene har gått fra livskraftig i 2015 til å nå bli rødlistet. Blant fugler, karplanter og laver med endret kategori har flertallet gått til en høyere kategori. Tjue arter, hvorav seksten karplanter, har fått en lavere kategori i 2021 enn i 2015. Åtte av disse har endret status fra rødlistet til livskraftig

De fleste endringene skyldes ny kunnskap (38 arter), ny tolkning av eksisterende data (12 arter) eller tilpasning til retningslinjer (12 arter). Fire arter har imidlertid fått endret kategori på grunn av reelle populasjonsendringer.  

Mer informasjon om endringer fra 2015 til 2021 finnes i de ulike artsgruppeomtalene. 

Siden siteres som:

Artsdatabanken (2021). Svalbard. Norsk rødliste for arter 2021. https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Resultater/Svalbard. <Nedlastet: dag/måned/år>.