Iduns rutevinge Euphydryas iduna (Dalman, 1816)

30-42 mm.

Vingeoversidens tegninger består av vekselvis grå, røde og hvite tverrbånd som brytes av mørkfargede ribber. Midtcellen på både fram- og bakvingen har to røde flekker. Basis av bakvingen har gråsvart bestøving. Vingenes underside ligner oversiden, men med reduserte grå felter.

Svært spredt polar og alpin utbredelse: Nord-Skandinavia, Kola, Kaukasus, Ararat i Tyrkia, fjellområder i Sibir og Mongolia.

Lokal og sjelden fra Saltdal i Nordland til Porsanger og Varanger i Finnmark. Arten finnes ikke i de mest nedbørrike kyststrøkene. Hyppigheten svinger veldig fra år til år.

Larven lever på svarttopp og lodnemyrklegg. Den er svart med svart behåring og torner, gule ryggflekker, og hvitgule flekker på siden av hvert ledd. Åndehullene er lyskantet og føttene er brune eller lysebrune. De overvintrer én gang som larver, og man tror at larvene forut for overvintringen lever selskapelig i et lite spinn .

Medio juni - juli.

På tuete, relativt tørre myrer i bjørkebeltet eller høyere, der det blant annet vokser dvergbjørk.