Sekksporesopper og stilksporesopper er to store rekker i soppriket Fungi, hvor det er mange ukjente arter. Laver er en symbiose mellom en sopp og en alge, og det er soppen som avgjør i hvilken taksonomisk gruppe laven plasseres. Soppkomponenten hos de fleste laver er en sekksporesopp.

Trykk på navnene til artsgruppene for å lese mer om dem. Noen av artsgruppene, som slørsopper og korallsopper, har hatt egne dedikerte prosjekter, og søylene kan trykkes på for å lese mer om disse prosjektene.

Kategorien "Stilksporesopper i andre ordener" inneholder arter som er nye for Norge i ordenene Atheliales, Corticiales, Geastrales, Hysterangiales, Polyporales, Russulales, Sebacinales, Spiculogloeales, Cystobasidiales, Heteroastridiales og Platygloeales.

Alle navnene som slutter på -ales er ordener innenfor rekken stilksporesopper, mens de som slutter på -aceae er familier.

  • Tabell med antall nye arter for Norge i forskjellige grupper stilksporesopper

Trykk på navnene til artsgruppene for å lese mer om dem. Noen av artsgruppene, som høstmorkler og almesykeordenen, har hatt egne dedikerte prosjekter, og søylene kan trykkes på for å lese mer om disse prosjektene.

Alle navnene som slutter på -mycetes er klasser innenfor rekken sekksporesopper, mens navnene som slutter på -ales er ordener.

  • Tabell med antall nye arter for Norge i forskjellige grupper sekksporesopp

Ubeskrevne arter

I tillegg til de 501 artene som er tatt med i figurene, har det til nå blitt oppdaget mange arter som er nye for vitenskapen og som fremdeles ikke har fått anerkjente vitenskapelige navn, såkalte ubeskrevne arter. Dette gjelder 53 arter sekksporesopp og 75 arter stilksporesopp.

Beskrevne, nye arter

Førtifire arter sopp som er nye for vitenskapen har blitt beskrevet og publisert som følge av artsprosjektene:

Stilksporesopp: Entoloma aurorae-borealis, Entoloma chamaemori, Entoloma silvae-frondosae, Entoloma tiliae, Protomerulis brachysporus, Stypelopsis hyperborea, Helicogloea aquilona, Helicogloea dryina, Helicogloea pellucida, Helicogloea septifera, Helicogloea sputum, Bourdotigloea cerea, Bourdotigloea concisa, Bourdotigloea dura, Bourdotigloea grisea, Bourdotigloea lanea, Bourdotigloea multifuscata.

Sekksporesopp (inkl. lav): Arthonia toensbergii, Calvitimela cuprea, Calvitimela livida, Elaphomyces citrinopapillatus, Elaphomyces pusillus, Elaphomyces roseoviolaceus, Lecidella varangrica, Lecidea toensbergii, Miriquidica scoriae, Helvella alpicola, Helvella alpina, Helvella calycina, Helvella carnosa, Helvella danica, Helvella nannfeldtii, Helvella pseudoalpina, Helvella pubescens, Helvella scyphoides, Bryocentria hypothallina, Stylonectria norvegica, Leptographium tardum, Leptographium trypodendri, Ophiostoma hylesinum, Ophiostoma pseudokarelikum, Ophiostoma signatum, Ophiostoma villosum, Chlorostroma vestlandicum.

Steds- og habitatspesifikke prosjekter

Noen tidligere sopp-prosjekter har fokusert på spesielle habitater eller geografiske områder. I prosjektet "Barksopper på gran" ble det funnet nye arter stilksporesopper på død ved, mens i prosjektene "Sopper i moseskogen", "Kjernesopper i edellauvskog" og "Sekksporesopper i Finnmark" var målet å finne nye arter sekksporesopper i forskjellige habitater.

Pågående prosjekter

Flere sopp-prosjekter utforskerer for tiden artsmangfoldet i vidt forskjellige habitater. Den nylig oppdagete gruppen Archaerhizomycetes skal utredes i Norge, og de lavboende soppene får en ordentlig gjennomgang. "Endofyttisk sopp i trær" og "Tykksekksopper på bark og ved" har fokus på sopp som er knyttet til trær. I prosjektet "Sopp i norsk kystlynghei" blir sopparter som er tilknyttet lyngplanter i kystlyngheien studert. Slørsoppene blir studert videre, denne gangen på Svalbard, og algesopper i ferskvann blir studert i "AquaFun".