Pachyprotasis antennata (Klug, 1817)

Hunnen: Grønn med svarte tegninger på oversiden av hodet og brystet. Bakkroppens overside er helt svart. Antennene er forholdsvis lange og svarte, men de to første leddene er grønne på undersiden. Vingene er klare med mørke årer. Vingemerket er mørkt med lys basis. Benene er grønne, men langs bakleggens ytterside finnes en svart linje. Bakføttene er forholdsvis mørke. Hannen: Ligner hunnen, men har hvite kanter på oversiden av noen av bakkroppsegmentene. Hos døde eksemplarer falmer grønnfargen, og de blir mer gulaktige. 8−9 mm.

Note: En sjelden form der oversiden av de bakerste bakkroppsegmentene er røde, er kjent fra Norge.

Arten forekommer i flere habitater som kanter, skog og enger. De voksne insektene oppsøker normalt ikke blomster, men hannene kan ofte finnes svermende rundt trær.

Arten er oppgitt å gå på en lang rekke planter, både urter og vedaktige arter, for eksempel stornesle (Urtica dioica), mjødurt (Filipendula ulmaria) og ask (Fraxinus) (Taeger et al. 1998). Det er uklart om arten i virkeligheten går på såpass mange ulike arter innen vidt forskjellige plantefamilier.

Flygetiden i Norge er fra slutten av mai til begynnelsen av juli. De fleste funn er gjort i juni.

Arten er funnet over store deler av Norge. Den ser derimot ikke ut til å gå opp i fjellregionen, men forekommer først og fremst i lavereliggende strøk. Den er forholdsvis vanlig.

Global utbredelse omfatter mesteparten av Europa, og utbredelsen går videre østover til Kina og Japan.