Hagehumle
Bombus (Megabombus) hortorum
Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet der det er rikelig med blomster med lange kronrør som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle.
Dronning og arbeidere
Dronningen av hagehumle er vanligvis stor (lengde ca. 20 mm) og langstrakt med langt og smalt hode. Mellomkroppen er ganske rufsete behåret og svart med et bredt, gult kragebånd og et smalere gult bånd på skutell. Bakkroppen har et gult bånd på T1 og T2, mens T3 er svart og bakstussen er hvit. Denne humla har en meget lang tunge som utgjør ca. 3/4 av kroppens lengde. Arbeiderne ligner dronningene og er ganske store, og de kan enkelte gange være vanskelige å skille fra små dronninger. Melanisme forekommer ofte hos hagehumle, særlig i de sørligste deler av Norge. I Rogaland er ca. 65 % av individene helt melanistiske. Frekvensen avtar nordover, og melanisme er ikke påvist nord for Sør-Trøndelag. Melanistiske individer kan være helt svarte, men har oftest hvit bakstuss. Fargen på bakstussen kan imidlertid variere mye og kan være grålig, rødlig eller brunlig.
Hanner
Hanner av hagehumle ligner dronningene i fargene. Melanistiske individer er ofte helsvarte.
Utbredelse
Hagehumle er utbredt over hele Europa og gjennom deler av Asia øst til Stillehavet. I Norge er arten funnet i hele landet.
Levesett
Hagehumle er vanligst i lavlandet, men kan treffes helt opp i fjellskogen. Den går normalt ikke over tregrensa. Forekommer som navnet sier, ofte i hager der den oppsøker dype blomster. Arten er en viktig bestøver av rødkløver.
Dronninger er i Norge registrert fra 31. mars til 20. oktober, arbeidere fra 10. mai til 27. september og hanner fra 28. juni til 1. oktober.
Bolet plasseres under bakken, fra rett under overflata til en halv meter nede i jorda. Kolonien har 50–120 individer.
Forvekslingsarter
Små dronninger og arbeidere av hagehumle kan ligne på dronninger av lynghumle, da begge artene har et gult felt på midten som består av behåringen på skutell og T1. Lynghumle kjennes imidlertid på sin rundere kroppsform og sitt korte hode med kort tunge. Den er vanligvis også mye mindre enn hagehumle. Melanistiske hagehumler kan forveksles med slåttehumler. Hagehumlas bakstuss er imidlertid oftest velavgrenset og hvit, mens slåttehumle har en mer randet beige bakstuss. Dessuten er slåttehumle kort og tett behåret på mellomkropp og bakkropp, mens hagehumla er mer langhåret og rufsete behåret. Melanistiske hagehumler med mørkere behåring på bakstussen kan dessuten skilles fra slåttehumle på at de mangler en smal kjøl på St6, samt at de har en utstående pigg på midtre basitarsus (se bilde). I tillegg har hagehumle noe lengre kinn (se bilde av hode) og lengre tunge. Hos hagehumle er kinnlengde delt på kinnbredde ved mandibelbasis ca. 1,7 mot ca. 1,3 hos slåttehumle.
Hagehumle kan finnes helt opp i fjellskogen der de snarlike artene fjellhumle og taigahumle dominerer. Begge disse arter har imidlertid kortere kinnlengde, og gul farge på T2 der hagehumle er svart.