Harerug
Bistorta vivipara
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
5–30 cm. Opprett stengel med smale blad. Hvite blomster i toppen, og lysebrune-røde yngleknopper nederst.
Blomstringstid
Juni–juli.
Voksested
Vokser helst på kalkholdig mark. I beite- og slåttemark, (beita) skog og i naturlig åpne snøleier og hei. Finnes også i noe gjødsla eng samt i veikanter og på tun. Går sterkt tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sein slått, beiting og ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen, også i fjellet.
Dialektnavn
Hårrårug (NT, ST), haremat (Hitra), hårrågryn (Selbu), hårråkonn (Ålen), fåggelfrø (Surnadal, Øksendal), fuglemat (Meldal), faugelmat (Oppdal), fåggelkånn (Skogn), fugleber/fuglegras (Eid, Tresfjord, Veøy, Voll), musgras (Ørsta, N-Frøya), råpå/råppå (Oppdal), manna (Volda, Ørsta), mannarug (Syvde).
Tradisjonell bruk
”Bestemor mi sa åt oss bornom at vi godt kunne ete knuppane, når vi hadde dei ned i ein kumme søtmjølk” (Sunnylven). ”Barna spiser de første oppspirende blad av faugelmat” (Oppdal). ”Råppåsøll, yngleknoppene med melk på, spist av barn” (Oppdal).