Gul jordmaur
Lasius (Cautolasius) flavus
Dronning av gul jordmaur Lasius flavus.
Gul jordmaur er uten sammenligning den mest vanlige av de gule jordmaurartene. Arten finnes i en rekke ulike miljøer og kan danne svært store kolonier og lage jordtuer. Dronningen er karakteristisk med sitt smale hode i forhold til mellomkroppen, mens arbeiderne kan skilles fra nærstående arter på at de mangler utstående behåring på undersiden av hodet. Arten er svært vanlig i lavlandet i Sør-Norge.
Kjennetegn
Arbeider av gul jordmaur Lasius flavus.
Arbeider av gul jordmaur Lasius flavus, fra siden.
Hode hos arbeider av gul jordmaur Lasius flavus.
Hann av gul jordmaur Lasius flavus.
Gul jordmaur Lasius flavus ligner gule arter av jord- og tremaur, men arbeiderne skilles fra disse på at de mangler utstående behåring på undersiden av hodet. Kroppsstørrelsen varierer enormt og små arbeidere er blekgule, mens store arbeidere er brungule i fargen. Den utstående behåringen på mellomkroppen er relativt spredt og lang, men mangler helt på kinn, antenneskaft og leggenes utside. Øynene er små og petiolen er avrundet eller med en meget svak innskjæring.
Dronningen er brun med stor oppsvulmet bakkropp. Den er karakteristisk med sitt lille hode som er tydelig smalere enn mellomkroppen.
Hannen hos gul jordmaur har relativt smalt hode, spredt behåring og mangler utstående hår på bein og antenneskaft. Mandiblene har en liten tann rett over spisstannen.
Lengde: arbeider, 2–4,5 mm; dronning, 7–9 mm; hann, 3–4 mm.
Utbredelse
Gul jordmaur finnes i hele Europa unntatt lengst nord i Fennoskandia. Den er også utbredt hele veien østover til Kamtsjatka og Japan.
I Norge er den meget vanlig i lavlandet i Sør- og Midt-Norge nord til innerst i Trondheimsfjorden. Den går ikke særlig høyt oppover mot tregrensa. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Gul jordmaur finnes i en rekke forskjellige naturtyper som ulike typer tørr eller fuktig engmark, rasmark og jordsprekker på svaberg, strandenger og skog- og myrkanter. Den er kanskje mest vanlig i sørhellinger med frodig engvegetasjon eller beitemark der den kan danne store jordtuer som ofte er dekt med urter, gress og mose.
Samfunnet kan inneholde opptil 100 000 individer og inneholder som regel kun en dronning (monogyn).
Arten lever hovedsakelig av små invertebrater og honningdugg fra rotbladlus.
Svermingen foregår som regel på ettermiddagen en gang i løpet av perioden fra slutten av juli til slutten av august og er lokalt ofte synkronisert til samme dag.
Forvekslingsarter
Arbeidere av gul jordmaur skilles fra andre gule jord- og tremaur på at de mangler utstående hår på undersiden av hodet. Dronningen skilles fra andre arter i slekta på at hodet er tydelig smalere enn mellomkroppen.
Dronningene hos gul jordmaur har dessuten hår på øynene og har korte palpeledd til forskjell fra jordmaur i underslekten Lasius s.str.
Hannene mangler utstående behåring på antenneskaft og legger og har dessuten kun en ekstra tann rett over mandibelens spisstann. Hannene i underslekten Lasius s.str. mangler denne ekstratannen, mens artene i underslektene Chthonolasius og Austrolasius har flere tenner på mandiblene.
Gul jordmaur er plassert i en egen underslekt: Cautolasius.
Habitat for gul jordmaur Lasius flavus. Stokkanhaugen, Trondheim i Sør-Trøndelag.
Jordtuer av gul jordmaur Lasius flavus. Kvål, Melhus i Sør-Trøndelag.
Arbeidere av gul jordmaur Lasius flavus med blind køllebille Claviger testaceus. Jeløy, Moss i Østfold.
Arbeider av gul jordmaur Lasius flavus med rotbladlus. Jeløy, Moss i Østfold.
Gul jordmaur Lasius flavus jobber med å evakuere kokongene. Larvik i Vestfold. 30. juni 2014.