Vinterjordmaur Lasius (Chthonolasius) mixtus (Nylander, 1846)

Vinterjordmaur Lasius mixtus mangler utstående behåring på antenneskaft og baklegger (kan unntaksvis ha enkelte lange, halvt utstående hår). Den nedliggende behåringen på antenneskaftene er imidlertid svært tett, kort og halvt utstående. Den utstående kroppsbehåringen på mellomkropp og bakkropp er kortere enn hos nærstående arter. Petiolen har svakt rundete sider og har ofte en svak innbuktning i overkant.

Dronningen har et noe lengre (smalere) hode enn nærstående arter.

Hannen har nokså tett fin behåring på antenneskaftene, og mangler lange utstående hår der. Mandiblene har oftest kun en til to tenner over spisstannen.

Lengde: arbeider, 3,5–4,5 mm; dronning, 6–7,5 mm; hann, 3,5–4,5 mm.

Vinterjordmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia til Spania og østover til Svartehavet. Videre østover finnes spredte funn i Kaukasus, Kasakhstan sørøstlige deler av Russland og Nord-Korea.

I Norge er arten funnet spredt i kystnære områder på Østlandet og Sørlandet. Arten ble funnet for første gang i Norge ved Skaugum i Asker av Holgersen i 1938 (Holgersen 1940).

Vinterjordmaur lever underjordisk dypt nede i jorda og finnes i en rekke ulike åpne til halvåpne naturtyper både på jordbruksmark og naturmark. Den ser ut til å være mest tallrik i kystnære strøk og er den dominerende Chthonolasius-arten på Sørlandet.

Dronninger uten vinger finnes gjerne på marka seint på året da disse ofte venter til seinhøsten eller neste vår med å ta over et samfunn av en temporær vert. Både gul jordmaur Lasius flavus, svart jordmaur L. niger og sandjordmaur L. psammophilus er oppgitt som verter for vinterjordmaur. Samfunnene har kun en dronning (monogyn).

Arten lever hovedsakelig av honningdugg fra rotbladlus.

Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra begynnelsen av august til slutten av september.