Rød skogmaur
Formica (Formica) rufa
Dronning av rød skogmaur Formica rufa.
Rød skogmaur er en vanlig, tuedannende art som finnes i lavereliggende skogsområder i Sør-Norge nord til Trøndelag. Typiske eksemplarer er enkle å skille fra andre skogmaur i lupe, men det finnes både atypiske former og hybrider som er svært vanskelige å identifisere.
Kjennetegn
Arbeider av rød skogmaur Formica rufa.
Rød skogmaur Formica rufa ligner andre skogmaur i Formica rufa-gruppen, men arbeiderne kjennetegnes normalt ved at den oppstående behåringen på mellomkroppen er tallrik, samtidig som den ofte mangler utstående hår langs hodets bakkant. Til sammen finnes hos de aller fleste individer 12–45 hår på hver side av framryggen. Hodets bakkant er oftest hårløs, men kan i enkelte kolonier kan ha opptil 10 utstående hår. På hodets underside finnes ofte 10-20 utstående hår. I de tilfeller der det finnes hår på hodets bakkant, er det alltid rikelig behåring (minst 40 hår) på framryggen. Mellomkroppens midtre sideplater (mesopleurae) har spredte, lange hår. Bakkroppens første ryggledd (T1) har oftest kraftig og relativt spredt mikropunktur. Mellomformer som er hybrider mellom rød skogmaur og glatt skogmaur Formica polyctena finnes.
Dronningen er påfallende blank på bakkroppen da punktueringen er svak og spredt, samt at mikrochagrineringen er utydelig. Dronningen mangler utstående hår i bakkant av hodet og på framsiden av første ryggledd. Den har imidlertid en rekke utstående hår i bakre del av første bukledd.
Hannen mangler som regel utstående hår på kinnene, og har kun enkelte utstående hår på baklårets overside. Bakkroppen er relativt spredt mikropunktuert og behåret.
Lengde: arbeider, 4,5–9 mm; dronning, 9–11 mm; hann, 9–11 mm.
Utbredelse
Rød skogmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og sørover i Europa, unntatt sørlige deler av Spania, Italia og Hellas. Utbredelsen strekker seg østover i Sibir til Baikalsjøen.
I Norge er den vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge inkludert Trøndelag. Formica rufa ble først rapportet i Norge av Siebke (1880), men dette var før forståelsen av F. rufa-komplekset ble etablert på 1950- og 60-tallet. Sikre funn av rød skogmaur nevnes først av Collingwood (1959).
Levesett
Arbeidere av rød skogmaur Formica rufa. Hellåsen, Porsgrunn i Telemark.
Rød skogmaur lager tuer både i løvskog og barskog, så vel som i skogkanter på mer åpen soleksponert mark. Tuene er oftest kuppelformete og består av grovt materiale og kan bli svært store. Noen ganger finnes flere tuer i samme område, men oftest finnes de enkeltvis.
Nye samfunn dannes ved at nye dronninger overtar en koloni med svart sauemaur Formica fusca. Rød skogmaur har en eller flere dronninger og store samfunn består trolig av opptil 100 000–400 000 arbeidere.
Arbeiderne lever hovedsakelig av honningdugg og maurstier kan strekke seg bortimot 100 m fra tua til et tre med bladlus. På vei tilbake til tua tar de ofte med seg byttedyr av andre invertebrater.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra midten av mai til begynnelsen av juli.
Arten er som andre arter i Formica-rufa-guppen territoriell og dominerende i maursamfunnet og kan, der flere tuer ligger sammen, konkurrere med fugl og små insektetende pattedyr.
Tue av rød skogmaur Formica rufa i stående, død furustokk. Mauren jobber intenst med å frakte strø-materiale oppover stammen for å bygge på tua inni stokken. Mellomøya, Horten i Vestfold. 22. mai 2014.
Forvekslingsarter
Arbeidere av rød skogmaur kan som regel skilles fra andre skogmaur i Formica rufa-gruppen på at de mangler utstående behåring i bakkant av hodet, samtidig som den utstående behåringen på framryggen er relativt tett. Noen ganger finnes opptil 10 utstående hår i bakkant av hodet. Den kan da være vanskelig å skille fra håret skogmaur Formica lugubris, men sistnevnte har minst 20 utstående hår der, og tettere behåring på mellomkroppen. I slike tilfeller kan det også være vanskelig å skille den fra nordlig skogmaur F. aquilonia, men sistnevnte har som regel færre hår på framryggen. Bakkroppens mikropunktur er oftes tydelig mer spredt enn hos nordlig skogmaur. I tvilstilfeller kan man måle antenneskaftet, der lengden (lengste målbare lengde) / bredden (bredeste tverrmål midt på leddet) = 10,0–10,5 hos rød skogmaur F. rufa og 9,0–9,5 hos nordlig skogmaur F. aquilonia.
Det finnes hybrider mellom rød skogmaur F. rufa og glatt skogmaur F. polyctena. Disse har 6–16 hår på hver side av framryggen, mens rød skogmaur har 12–45 hår der.
Dronningene ligner andre skogmaur i Formica rufa-gruppen, men har skinnende blank bakkropp som glatt skogmaur F. polyctena, og mangler som denne utstående hår i bakkant av hodet og på framsiden av første ryggledd. Den har imidlertid en rekke utstående hår i bakre del av første bukledd som skiller den fra glatt skogmaur.
Hannen ligner andre skogmaur Formica s. str., men skilles fra håret skogmaur F. lugubris og nordlig skogmaur F. aquilonia på at den oftest mangler utstående hår på kinnene, og har kun enkelte utstående hår på baklårets overside. Tergittene er mer spredt behåret og virker derfor blankere enn de to sistnevnte. Hannen kan ikke skilles sikkert fra glatt skogmaur F. polyctena, men rød skogmaur kan av og til ha noen få utstående hår på kinnene, noe glatt skogmaur alltid mangler.
