Ordliste

Mangfoldet av arter. I denne sammenheng vanligvis brukt om mangfoldet av plantearter.

Lysåpen, tresatt kulturmarkstype med grasrikt feltsjikt, tradisjonelt brukt til beite, ofte med jevnlig høsting av tresjiktet til fôr og/eller trevirke.

Område brukt til beite for husdyr.

Planter som foretrekkes av beitende husdyr på grunn av god næringsverdi og/eller smakelighet.

Har korte myke hår.

Vegetasjon som er dominert av gras og urter. Opprinnelig betydde eng slåttemark.

Vegetasjonssjikt av gras, urter og forvedede arter som er lavere enn 30 cm, for eksempel lyng.

Graslignende planter som starr, sivaks m.v.

Et åpent landområde (uten skog) der feltsjiktet er dominert av lyng og stive gras.

Art med kjente (vanligvis snevre) toleransegrenser for en bestemt miljøfaktor.

Mark som lå nærmest gården, og som var inngjerdet for å beskytte marka mot beitende dyr. I dag definerer vi ofte innmark som mark som har vært gjødsla, pløyd, grøfta osv. for å øke produksjonen.

Den delen av jorda som er påvirka av plantenes røtter og andre organismer. Det er derfra plantene henter det meste av næringsstoffene sine.

Arter som er knytta til kalkholdig/baserikt jordsmonn.

Området omkring midtnerven på et blad som er folda sammen.

De gjennomsnittlige værforholdene på et sted.

De blomsterbladene som vanligvis er farga.

Fulldyrket eng, pløyd, gjødsla og isådd.

Landskap der mennesker har satt spor, brukes ofte om landskap som er forma av tradisjonell jordbruksdrift.

Arealer som er prega av jordbruksdrift, men som domineres av viltvoksende plantearter.

Røsslyngdominert hei langs kysten som er skapt gjennom avskoging, lyngsviing, helårsbeiting av husdyr og lyngslått.

Et mer eller mindre naturlig avgrenset areal som består av ulike naturtyper betinget av landform, naturgitte forutsetninger og kulturpåvirkning.

Lysåpen, tresatt slåttemark forma ved omfattende og spesialisert utnytting med sein slått samt vår- og/eller høstbeite og lauving (høsting av tresjiktet vanligvis ved styving).

Et bredt og flatt kronblad, landingsplass for insekt.

Brukes her om arealer som brukes til beiting, men som ikke blir slått, gjødsla, pløyd eller tilsådd (=seminaturlig beitemark, naturbeite).

Brukes ofte om arter som er uønska i kulturmark. Disse plantene vokser raskt og undertrykker eller hemmer andre planter (som ikke vokser så raskt) i å utvikle seg.

Tilbakeføring av gjengrodd kulturmark til den tilstanden den hadde da den var i tradisjonell bruk. Brukes også om kulturminner.

Bladene nederst på stengelen står tett samlet.

En rødlistvurdering er en faglig vurdering av risikoen for at arter skal dø ut eller at naturtyper skal forsvinne. Arter og naturtyper som kan dø ut eller allerede har dødd ut/forsvunnet fra landet, havner på Rødlista.

Aktive tiltak som en gjennomfører for å opprettholde en ønsket tilstand i et område, for eksempel slått og beiting.

Brukes her om arealer som blir regelmessig slått, men ikke pløyd, tilsådd eller nevneverdig gjødsla (=seminaturlig slåttemark, natureng).

Område med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv, og som har blitt utnytta gjennom slått i generasjoner.

Et område i fjellet der snøen ligger lenge utover sommeren, og der vegetasjonen er tilpassa en kort vekstsesong.

En nektarspore hos planter med insektpollinering. Brukes også om formeringsenheten hos sporeplanter (for eksempel bregner, marinøkler og kråkefotplanter).

Tilbakeskjæring av greiner og forming av høstingstrær (styvingstrær) for å få høg produksjon av unge kvister for høsting av lauv, ris, beit eller skav til husdyrfôr eller til emneved, bastproduksjon og lignende.

Tradisjonelt brukt om arealer som lå utenfor gjerdet omkring innmarka. Brukes i dag om arealer som ikke har vært systematisk bearbeida (pløyd, gjødsla) for å øke produksjonen.

Formeringsenhet som ofte er omdanna fra små sideskudd, blad eller blomster. Dette er en vegetativ formeringsmåte.