Polycera faeroensis Lemche, 1929

Polycera faeroensis kan bli opptil 45 mm i lengde. Den har en lang, slank og snegleformet kropp. Foten er smal og danner en lang spiss hale bakerst på kroppen. Ryggsiden er glatt, men danner en rudimentær kappekant på hver side mellom munnsløret og gjellebusken. Foran på hodet danner kappa et tydelig slør som er besatt av 9 til 10 lange, tynne og fingerformede kapetuberkler (maksimalt 14). Rinoforene mangler slire og er lange og kraftige med en lamellat klubbeformet topp med 18 (maksimalt 25) lameller på hver rinofor. Bak på kroppen sitter gjellebusken som består av 6 til 7 (maksimalt 11) unipinnate (enkelt forgreinede) gjeller. På hver side av gjellebusken finner vi 2 til 5 par med koniske og korte kappetuberkler som er satt på en opphøyd kappekant.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit, og har ulike variasjoner av ytre pigmentering med gule eller guloransje flekker og striper.

Den aller enkleste fargevarianten har ingen pigmentering på ryggsiden, kun guloransje pigmentering på tuppen av munntentaklene, rinoforene, gjellebusken og kappetuberklene, samt en stripe på halen. Deretter finner vi en økende grad av guloransje flekker og striper på ryggsiden, der kappekantene ofte danner en kontinuerlig guloransje stripe på hver side fra gjellebusken og ut til munnsløret. Den sjeldneste fargevarianten har i tillegg til guloransje flekker og striper, en brungrå pigmentering som dekker hele ryggsiden.

Arten har sin utbredelse fra Færøyene til de Britiske øyene, Nederland, Sverige og Norge.

Det er gjort få sikre observasjoner av arten i våre farvann, og i og med at søsterarten Polycera kernowensis nå er skilt ut fra Polycera faeroensis, er utbredelsen langs norskekysten usikker. Tidligere funn av Polycera faeroensis er gjort fra Askøy, Fedje og Solund på Vestlandet, fra Hustadvika, Averøya og Ørlandet i Midt-Norge og Loppa i Finnmark.

Polycera faeroensis er sjelden å finne på grunt vann, og vanligere å finne fra 20 meters dyp ned til 200 meter. Den spiser på greindannende mosdyr som Caberea ellisi samt arter innen slekten Scrupocellaria.

Polycera faeroensis ble beskrevet fra Færøyene av den danske bløtdyrforskeren Henning Lemche i 1929. Selv om Polycera faeroensis har morfologiske karakterer som gjør den unik blant de andre artene av Polycera som finnes i nordeuropeiske farvann, er arten lite kjent. I 2021 kom en undersøkelse av artene nærmest beslektet med Polycera quadrilineata som slo fast at Polycera faeroensis har en søsterart som ble beskrevet som Polycera kernowensis. Polycera kernowensis har mange av de samme pigmentvariasjonene som vi finner hos både Polycera quadrilineata, Polycera norvegica og Polycera faeroensis, men den skiller seg ut ved å være relativt upigmentert med bare guloransje pigment på tuppen av munntentakler, rinoforer, gjellebusk og gjelletuberkler. Som Polycera faeroensis er dette også en art med relativt mange munntentakler (flere enn 6), så begge artene har nok blitt blandet sammen tidligere under Polycera faeroensis. Nå skiller vi artene på at det bare er Polycera faeroensis som har tilstedeværelse av en redusert kappekant på ryggsiden samt flere par med gjelletuberkler ved gjellebusken, noe som mangler hos de andre artene av Polycera. Vår kunnskap om Polycera faeroensis blir derfor litt som å starte på nytt nå som vi også må ta hensyn til arten P. kernowensis. Selv om Polycera kernowensis ikke er registrert som funnet i norske farvann ennå, er sannsynligheten stor for at den er her, vi har bare identifisert den som Polycera faeroensis enn så lenge.

Navnet på slekta Polycera kommer fra latin og betyr mangehornet.

Artsnavnet faeroensis henviser til at arten er funnet og beskrevet fra Færøyene.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Polycera faeroensis Lemche, 1929. www.artsdatabanken.no/Pages/300863. Nedlastet <dag/måned/år>.